10. september 2008
8. september 2008
3. september 2008
BIG BOX RE-USE
Fikk nettopp info om den kommende fotoboka Exploring Big Boxes, In and Out of the White Cube, gjort av Julia Christensen. Oppfinnelsen av the big box, disse utallige gigantiske industri og kjøpesentrene, forandret det amerikanske landskapet. I tillegg til å bi dominerende klosser i det akritektoniske landskapet, har de også endret den kulturelle økologien i området. Sammen med en big box følger flere veier, flere biler og mer søppel. Men hva skjer med områdene når disse store boksene forlates fordi bedriften blir mer web-basert? Mer om prosjektet her: http://www.bigboxreuse.com/
Mapping consentration
Utdrag fra min facebook-aktivitet når jeg jobbet med Bjørvika-prosjektet:
"Maiken is in a melodramatic mood today, but needs to concentrate on the text she is reading about locative art. She therefore tries to map the artist from a melodramatic perspective: Here is her process:
- I can hear the sound of violins long before IT begins (Dean Martin, Sway 1954)
- I can hear the song of birds long before they start to sing (Maiken 2007)
- I can see the work of an artist long before he/she start to create (Maiken, 030908, time 10:49 am)"
"Maiken is in a melodramatic mood today, but needs to concentrate on the text she is reading about locative art. She therefore tries to map the artist from a melodramatic perspective: Here is her process:
- I can hear the sound of violins long before IT begins (Dean Martin, Sway 1954)
- I can hear the song of birds long before they start to sing (Maiken 2007)
- I can see the work of an artist long before he/she start to create (Maiken, 030908, time 10:49 am)"
Vi forsøker å definere hva vi holder på med
Vi chatter
Jeg leser om locative art og relasjonell kunst
Og studerer noen linker, særlig hentet fra Drew Hamments tekst om Locative Arts.
Noen linker:
http://murmurtoronto.ca/
http://savac.net/littleindia/1024/home.html?d=1
http://www.uncleroyallaroundyou.co.uk/
http://www.vimeo.com/923974 Play to invent:
http://34n118w.net/
http://squidsoup.org/comecloser/
http://www.field-works.net/
http://userpages.umbc.edu/~rueb/
http://www.gpsdrawing.com/
http://realtime.waag.org/
Mapping the "zone"
http://rixc.lv/
FILE Electronic Language International Festival
MILK by Ieva Auzina and Esther Polak I Like:)
http://www.mediascot.org/
http://www.dummyjim.com/
http://www.kakirine.com/windows/
http://socialfiction.org/index.php
http://muio.org/
http://www.reverberant.com/ (lyd)
Jeg leser om locative art og relasjonell kunst
Og studerer noen linker, særlig hentet fra Drew Hamments tekst om Locative Arts.
Noen linker:
http://murmurtoronto.ca/
http://savac.net/littleindia/1024/home.html?d=1
http://www.uncleroyallaroundyou.co.uk/
http://www.vimeo.com/923974 Play to invent:
http://34n118w.net/
http://squidsoup.org/comecloser/
http://www.field-works.net/
http://userpages.umbc.edu/~rueb/
http://www.gpsdrawing.com/
http://realtime.waag.org/
Mapping the "zone"
http://rixc.lv/
FILE Electronic Language International Festival
MILK by Ieva Auzina and Esther Polak I Like:)
http://www.mediascot.org/
http://www.dummyjim.com/
http://www.kakirine.com/windows/
http://socialfiction.org/index.php
http://muio.org/
http://www.reverberant.com/ (lyd)
En spasertur, med ett stopp på en betongtrapp med utsikt til et veikryss.
En spasertur, med ett stopp på en hard betongtrapp med utsikt til et veikryss, kan være det som trengs for å få i gang kreativiteten igjen. Etter en 4 dagers stopp i prosjekt Bjørvika hadde energien falt litt i gruppa. Vi måtte i går finne tilbake til denne, og forsøkte litt tafatt å flytte oss bort fra det digresjonsfylte datarommet til en kantine på Høgskolen. Men støyen og interiøret der fikk oss overhode ikke i stemning igjen, så vi begynte litt tafatt å lete oss frem til mer passende lokaler / kafeer i nærheten. Få kafeer var derimot så tidlig ute som oss, så vi passerte den ene lukkede kafeen etter den andre. Til slutt havnet vi på trappa utenfor Litteraturhuset, og måtte sette oss ned utenfor på trappa for å vente på at det skulle åpne. Da løsnet det. Med utsikt til ett støyende kryss, og med en hard betong som underlag, fikk vi plutselig fart igjen på skissebøkene.
30. august 2008
2 bøker flere steder
I dag fikk jeg to bøker i posten som vil bli betydningsfulle de neste ukene, og trolig lenger framover i tid også. Den første er mer poetisk filosofisk enn den andre. Den andre er mer teoretisk enn den første. Begge undersøker eller reflekterer over stedets betydning. Jeg vil referere fra begynnelsen av den poetiske:
”Vid grundandet av en stad, oavsett vilken storlek man tror den skal få, sker oundvikligen alt det där som äger rum i städer. Så var det också i City of Names, staden som uppstått två gånger och fallit två gånger - på Komettorget i Göteborg och på Mariannenplatz i Berlin. Staden upprepar sig."
Navnet på den poetiske, filosofiske boka: City of Names av Meira Ahmemulic.
Navnet på den teoretiske boka: One place after another: site specific art and locational identity, av Miwon Kwon.
”Vid grundandet av en stad, oavsett vilken storlek man tror den skal få, sker oundvikligen alt det där som äger rum i städer. Så var det också i City of Names, staden som uppstått två gånger och fallit två gånger - på Komettorget i Göteborg och på Mariannenplatz i Berlin. Staden upprepar sig."
Navnet på den poetiske, filosofiske boka: City of Names av Meira Ahmemulic.
Navnet på den teoretiske boka: One place after another: site specific art and locational identity, av Miwon Kwon.
29. august 2008
To inntrykk, to avtrykk, på samme dag
På gruppemøtet i går kom vi frem til en idé som alle virker gira på. Vi jobber videre med å skape engasjement hos folket, og vårt premiss er å gjøre Bjørvika til hele folkets nabolag. Vi skal jobbe stedspesifikt, men med dagens teknologi kan jo det være så mye… Vi ønsker å sette igjen digitale spor med fysiske avtrykk.Vi har tatt en pause i jobbinga p.g.a andre prosjekt, og jeg har tatt en pause i mtt personlige prosjekt p.g.a en hyperlenke digresjon. Jeg holder på å sette meg inn i vurderingsmetodikk, men ble navigert inn, eller navigerte meg selv inn, mot A.K Dolvens hjemmeside. En av mine favorittverk til A.K Dolven er Puberty, fra 2000. Det er en utrolig fin adapsjon av Munchs Pubertet fra 1894, tilpasset dagens virkelighet. Det funker bra å se A.K. Dolvens Puberty som et bilde, men det er egentlig en filminstallasjon hvor du må tre inn i ett relativt trangt rom i brakkeform og størrelse. Jenta er projisert på veggen innerst i rommet. Vi hører noe musikk sive ut fra høreklokkene og jentas fortrolighet til sin nakenhet oppfattes langt mer harmonisk, men introvert, enn i Munchs maleri.
Og en liten digresjon i digresjonen: 5 september er den store arkitekturdagen, og det arrangeres arkitekturkonferanse i Bergen med fokus på klimavennlig arkitektur og byutvikling.
28. august 2008
To inntrykk, to avtrykk, to dager på rad: Skrivekonkurranse og overvåkingskamera
I går var jeg på kveldsmøte på DogA, med tema Kritikk til Tusen. DogA etterlyser offentlig kritikk av design og arkitektur og har derfor invitert til skrivekonkurranse. Design og arkitekturkritikk får i dag lite plass i den norske offentligheten, og om det skrives noe så er det mer som produktanmeldelser eller presentasjon av ett nyåpnet bygg med eller uten budsjettoverskridelser.
Jonathan Glancey, kjent britisk arkitekturkritiker og skribent i blant annet The Guardian, skulle holde foredrag og svare på spørsmål om hvordan vi kan skrive god design- og arkitekturkritikk. Han måtte melde avbud, men Maziar Raein var så grei å hoppe inn på sparket.
Maziar er studieleder for masterstudiet i design ved Kunsthøgskolen i Oslo, og ansvarlig for koordinering av masterprogrammet. Han underviser i egen spesialisering grafisk design samt utvikler teori og forskningsmetoder for masterstudiet.
Maziar skisset opp noen hovedlinjer vi kan tenke på når vi skriver kritikk. Her kommer noen notater i stikkordsform.
Han skilte mellom en intern og en ekstern dynamikk koblet til produktutvikling eller nybygg. Den interne dynamikken handler om utviklingsprosessen, og den eksterne dynamikken om effekten av produktet / bygget. Hva fører det til av sosial endring?
Noen navn han trakk fram som interessante: Richard Florida, Rise of the Creative Class, John Thackara, In the Bubble. Wayne Hemingway, Why should good design be for the rich?, Ken Robinson, Creativity and Education (TED), Don Gislason, Paradigm Shifts.
3 perspektiv på designprosessen:
- The role of design
- The designer
- The designed object
I forgårs var jeg på ett annet kveldsmøte. Evenementet tok plass på UKS, og hadde den langt mindre tiltalende tittelen, Kald Klinikk. Innholdet i samtalen var interessant, men posisjoneringen mellom de (kunstner og kunstkritiker) og oss (de som kom for å høre på) var temmelig distansert. Vi var alle plassert i en rekonstruksjon av rettslokalet fra Orson Welles’ filmatisering av Prosessen fra 1962, og kunstner / kunstkritiker var hevet flere meter over oss andre.
Det var en samtale mellom den indiske kunstneren og medieaktivisten Shaina Anand og kritiker Marit Paasche, og del av et samarbeid mellom Henie Onstad Kunstsenter og Unge Kunstneres samfund i forbindelse med de respektive utstillingene Reality Effects: when reality is put to work (HOK) og Like a Dog! (UKS).
Shaina Anand viste to filmer før samtalen. I CCTV Social har hun klippet sammen arkivmateriale hun fikk tilgang til fra kontrollrommet som styrer de mange overvåkingskamera stasjonert på og rundt Arndale Shopping Centre i Manchester. Området overvåkes i en omkrets på 3 km og det var visstnok installert over 200 kamera.
I Khirkee-window lagde hun et åpent TV-krets system mellom 4 ulike rom i et nærmiljø, og skapte et lokalt kommunikasjons nettverk med feed-backmuligheter. I sann tid kunne personene i de ulike rommene se seg selv g de 3 andre rommene via monitorer, og kunne på den måten kommunisere med hverandre.
Shaina jobber også med å etablere et omfattende online filmmaterial-arkiv, Pad.ma (Public Access Digital Media Archive).
Jonathan Glancey, kjent britisk arkitekturkritiker og skribent i blant annet The Guardian, skulle holde foredrag og svare på spørsmål om hvordan vi kan skrive god design- og arkitekturkritikk. Han måtte melde avbud, men Maziar Raein var så grei å hoppe inn på sparket.
Maziar er studieleder for masterstudiet i design ved Kunsthøgskolen i Oslo, og ansvarlig for koordinering av masterprogrammet. Han underviser i egen spesialisering grafisk design samt utvikler teori og forskningsmetoder for masterstudiet.
Maziar skisset opp noen hovedlinjer vi kan tenke på når vi skriver kritikk. Her kommer noen notater i stikkordsform.
Han skilte mellom en intern og en ekstern dynamikk koblet til produktutvikling eller nybygg. Den interne dynamikken handler om utviklingsprosessen, og den eksterne dynamikken om effekten av produktet / bygget. Hva fører det til av sosial endring?Noen navn han trakk fram som interessante: Richard Florida, Rise of the Creative Class, John Thackara, In the Bubble. Wayne Hemingway, Why should good design be for the rich?, Ken Robinson, Creativity and Education (TED), Don Gislason, Paradigm Shifts.
3 perspektiv på designprosessen:
- The role of design
- The designer
- The designed object
I forgårs var jeg på ett annet kveldsmøte. Evenementet tok plass på UKS, og hadde den langt mindre tiltalende tittelen, Kald Klinikk. Innholdet i samtalen var interessant, men posisjoneringen mellom de (kunstner og kunstkritiker) og oss (de som kom for å høre på) var temmelig distansert. Vi var alle plassert i en rekonstruksjon av rettslokalet fra Orson Welles’ filmatisering av Prosessen fra 1962, og kunstner / kunstkritiker var hevet flere meter over oss andre.
Det var en samtale mellom den indiske kunstneren og medieaktivisten Shaina Anand og kritiker Marit Paasche, og del av et samarbeid mellom Henie Onstad Kunstsenter og Unge Kunstneres samfund i forbindelse med de respektive utstillingene Reality Effects: when reality is put to work (HOK) og Like a Dog! (UKS).
Shaina Anand viste to filmer før samtalen. I CCTV Social har hun klippet sammen arkivmateriale hun fikk tilgang til fra kontrollrommet som styrer de mange overvåkingskamera stasjonert på og rundt Arndale Shopping Centre i Manchester. Området overvåkes i en omkrets på 3 km og det var visstnok installert over 200 kamera.
I Khirkee-window lagde hun et åpent TV-krets system mellom 4 ulike rom i et nærmiljø, og skapte et lokalt kommunikasjons nettverk med feed-backmuligheter. I sann tid kunne personene i de ulike rommene se seg selv g de 3 andre rommene via monitorer, og kunne på den måten kommunisere med hverandre.
Shaina jobber også med å etablere et omfattende online filmmaterial-arkiv, Pad.ma (Public Access Digital Media Archive).
27. august 2008
SITE: Sosiale nettverk på Internett
Jeg skal snart fortsette å tilegne meg en historisk oversikt over installasjonskunst som har et sosialt perspektiv, men skal også fundere mer over nettverksamfunnet. Leste nettopp boka Nettverksformelen av Terje Rasmussen, hvor han beskriver ulike former for sosiale nettverk. Jeg ble nysgjerrig på boka fordi den presenterer nettverksutviklingen som har skjedd på Internett de sise årene. Med Web 2.0 har brukerstyrte nettmedier økt betraktelig, og skapt nye former for nettsamfunn. Terje introduserte meg for flere begreper, påstander og kjennetegn om nettverk, som jeg vil undersøke videre.
Noen begreper:
- nettverkssolidaritet
- nettverksoffentlighet
- nettverksindividualisme
- virale fenomener
- sovende agenter
- sosial navigering,
- knust-vindu-teorien
- emergens
Noen påstander:
- ”Tidsklemma er egentlig en nettverksklemme”,
- ”Informasjonsstrømmene har blitt viktigere enn andre maktstrømmer”
Jeg leser også at Internett har en annen form for politisk styrke enn den store mediebaserte offentligheten har. Internet kan mobilisere, ikke bare informere. Internett gir andre muligheter for å vise engasjement i en offentlighet, som visstnok kan bli forbausende stor.
Terje referer til James Surowiecki, som mener at sosiale nettverk er særlig gode på å løse 3 ulike typer problemer:
- svare på spørsmål om faktiske forhold
- gå løs på oppgaver vi ikke kan gjøre alene
- samarbeide med andre for å kunne organisere oppgaver
Origo.no er et sted jeg nettopp oppdaget. Det er designet av folkene bak Underskog, men har et større fokus på lokalt engasjement. På Origo har du tilgang til "en ropert" hvor du kan rope ut dine meninger. Origo skiller seg fra Underskog ved at det har et større fokus på samhandling i nærmiljø. Origo er mer stedsbasert enn nettverkssamfunn som Underskog og Facebook, som er mer fokusert på underholdning og nettverksbevaring/bygging.
Innenfor foto finnes det mange morsomme og interessante nettverk. Flickr er vel det mest kjente, og denne gir også muligheter for geo-tagging. Et annet eksempel er Photo.tag.org, hvor initiativtakerne har spredd engangskamera med sitt navn og instruksjon på. Den som finner kameraet blir bedt om å ta et foto og plassere kamera fra seg et sted slik at andre kan ta et bilde. Når filmen er brukt opp finnes en returkonvolutt slik at kamera kan sendes tilbake. Fotografiene kan du se på: http://www.phototag.org/about_phototag.php
I Dale i Sunnfjord er ett annet morsomt prosjekt. Du kan ringe inn til Telemegafon Dale - Call a fjell, 90 36 93 89 og synge en sang til Dale !
(Og så en liten huskeparantes som passer inn etter reisen til Dale i Sunnfjord, for å huske å lese om prosjektet Omvei, som var et samarbeid mellom Norsk form og Statens vegvesen.)
Jeg avslutter med å repetere ett bilde som jeg tok på vår Bjørvika-runde. Det illustrerer litt av det fokuset som vi på gruppa er opptatt av: personlig engasjement når det gjelder viktige offentlige tema.
Terje Rasmussen skriver at: ”Telefonkiosken var et av det moderne Norges mest anerkjente symboler på det offentlige ved at det markerte skillet mellom det private og det offentlige.”
Noen begreper:
- nettverkssolidaritet
- nettverksoffentlighet
- nettverksindividualisme
- virale fenomener
- sovende agenter
- sosial navigering,
- knust-vindu-teorien
- emergens
Noen påstander:
- ”Tidsklemma er egentlig en nettverksklemme”,
- ”Informasjonsstrømmene har blitt viktigere enn andre maktstrømmer”
Jeg leser også at Internett har en annen form for politisk styrke enn den store mediebaserte offentligheten har. Internet kan mobilisere, ikke bare informere. Internett gir andre muligheter for å vise engasjement i en offentlighet, som visstnok kan bli forbausende stor.
Terje referer til James Surowiecki, som mener at sosiale nettverk er særlig gode på å løse 3 ulike typer problemer:
- svare på spørsmål om faktiske forhold
- gå løs på oppgaver vi ikke kan gjøre alene
- samarbeide med andre for å kunne organisere oppgaver
Origo.no er et sted jeg nettopp oppdaget. Det er designet av folkene bak Underskog, men har et større fokus på lokalt engasjement. På Origo har du tilgang til "en ropert" hvor du kan rope ut dine meninger. Origo skiller seg fra Underskog ved at det har et større fokus på samhandling i nærmiljø. Origo er mer stedsbasert enn nettverkssamfunn som Underskog og Facebook, som er mer fokusert på underholdning og nettverksbevaring/bygging.
Innenfor foto finnes det mange morsomme og interessante nettverk. Flickr er vel det mest kjente, og denne gir også muligheter for geo-tagging. Et annet eksempel er Photo.tag.org, hvor initiativtakerne har spredd engangskamera med sitt navn og instruksjon på. Den som finner kameraet blir bedt om å ta et foto og plassere kamera fra seg et sted slik at andre kan ta et bilde. Når filmen er brukt opp finnes en returkonvolutt slik at kamera kan sendes tilbake. Fotografiene kan du se på: http://www.phototag.org/about_phototag.php
I Dale i Sunnfjord er ett annet morsomt prosjekt. Du kan ringe inn til Telemegafon Dale - Call a fjell, 90 36 93 89 og synge en sang til Dale !
(Og så en liten huskeparantes som passer inn etter reisen til Dale i Sunnfjord, for å huske å lese om prosjektet Omvei, som var et samarbeid mellom Norsk form og Statens vegvesen.)
Jeg avslutter med å repetere ett bilde som jeg tok på vår Bjørvika-runde. Det illustrerer litt av det fokuset som vi på gruppa er opptatt av: personlig engasjement når det gjelder viktige offentlige tema.
Terje Rasmussen skriver at: ”Telefonkiosken var et av det moderne Norges mest anerkjente symboler på det offentlige ved at det markerte skillet mellom det private og det offentlige.”
26. august 2008
SITE: Research: Vi snirkler oss sakte men sikkert inn
Akkurat ferdig med å lese litt om hvordan vi kan styrke folks medvirkning for å fremme en mer menneskelig by-og stedsutvikling. I inspirasjonens og integrasjonens hetta fortsetter jeg med å lese om Activated spectatorship i Installation Art (Claire Bishop).
I dag er det den store research og idémyldringsdagen. Før brainstorming etter lunsj, researchet jeg noen timer på egenhånd, men i samme rommet som de to andre på gruppa. Vi kunne derfor fort formidle gode eller morsomme eller håpløse eller enigmatiske funn. Det ser ut som vi snirkler oss inn mot samme interessefelt. Det sosiale engasjementet og den sosiale kunsten gjentar seg i mange av tingene vi kunne tenke oss å gjøre. Vi har mange konkrete, men løse forslag, og har bestemt oss for å lese mer om kunst som involverer før vi går inn i illuminasjonsfasen.
Vi samlet oss også om flere didaktiske grep som vi alle mener er viktige og interessante, som medvirkning, tilrettelegging, tilgjengelighet, kartlegging, kreativitet, lek og engasjement.
I dag er det den store research og idémyldringsdagen. Før brainstorming etter lunsj, researchet jeg noen timer på egenhånd, men i samme rommet som de to andre på gruppa. Vi kunne derfor fort formidle gode eller morsomme eller håpløse eller enigmatiske funn. Det ser ut som vi snirkler oss inn mot samme interessefelt. Det sosiale engasjementet og den sosiale kunsten gjentar seg i mange av tingene vi kunne tenke oss å gjøre. Vi har mange konkrete, men løse forslag, og har bestemt oss for å lese mer om kunst som involverer før vi går inn i illuminasjonsfasen.
Vi samlet oss også om flere didaktiske grep som vi alle mener er viktige og interessante, som medvirkning, tilrettelegging, tilgjengelighet, kartlegging, kreativitet, lek og engasjement.
Maiken har fått øynene opp for plansmier
For en grei innføring kan du se denne filmen av sivilarkitekt Arne Sødal.
Arne Sødal fikk oppdraget med å gjennomføre plansmia for Gamle Oslo bydelsutvalg.
Her kan du lese mer om resultatene av den.
Byforming: arkitektur i sammenheng.
Plansmier.org
Er det vanlig med plansmier i Norge, lurer Maiken?
Her er ett utdrag fra ett lynkurs i hva plansmier kan være godt for, hentet fra nettstedet Allgrønne Omgivelser: "Skal demokratiet ha noen mulighet til eventuelt å korrigere eller avvise et prosjekt, må motkreftene også institusjonaliseres; de må hjemles i lovverket på en slik måte at de kan påvirke, forandre eller stanse prosjekter. Selv med dagens lovverk kan man styrke deltakelsen allerede i tidlige faser av prosjektutviklingen.
Vår tids krav om effektivitet og måloppnåelse gjør at vi nærmest ser ned på dem som sinker utviklingen ved å stille kritiske spørsmål om kvalitet og formål. Kritikerne er ofte naboer som blir beskyldt for å sikre egeninteresser ved å gå mot all utvikling ("alle andre steder, men bare ikke her"). Men i ettertid ser man ofte at slik motstand, der den har vunnet frem, har vært et gode for samfunnet."
Link til Congress of New Urbanism i USA, og Counsil for European Urbanism. Via det siste nettstedet kan du lese om den kommende konferansen i Oslo, som holdes mellom 14 og 16 september. Det er den tredje internasjonale kongressen som arrangeres. Tidligere har den blitt holdt i Berlin (2005), og Leeds (2006).
Maiken lurer på hva som er lurest: Å jobbe opp mot politikerne, og forsøke å få dem til å forstå hvor viktig det er med medvirkning? Eller å jobbe ut mot lokalbefolkningen, slik at de blir mer bevisst sine rettigheter?
Arne Sødal fikk oppdraget med å gjennomføre plansmia for Gamle Oslo bydelsutvalg.
Her kan du lese mer om resultatene av den.
Byforming: arkitektur i sammenheng.
Plansmier.org
Er det vanlig med plansmier i Norge, lurer Maiken?
Her er ett utdrag fra ett lynkurs i hva plansmier kan være godt for, hentet fra nettstedet Allgrønne Omgivelser: "Skal demokratiet ha noen mulighet til eventuelt å korrigere eller avvise et prosjekt, må motkreftene også institusjonaliseres; de må hjemles i lovverket på en slik måte at de kan påvirke, forandre eller stanse prosjekter. Selv med dagens lovverk kan man styrke deltakelsen allerede i tidlige faser av prosjektutviklingen.
Vår tids krav om effektivitet og måloppnåelse gjør at vi nærmest ser ned på dem som sinker utviklingen ved å stille kritiske spørsmål om kvalitet og formål. Kritikerne er ofte naboer som blir beskyldt for å sikre egeninteresser ved å gå mot all utvikling ("alle andre steder, men bare ikke her"). Men i ettertid ser man ofte at slik motstand, der den har vunnet frem, har vært et gode for samfunnet."
Link til Congress of New Urbanism i USA, og Counsil for European Urbanism. Via det siste nettstedet kan du lese om den kommende konferansen i Oslo, som holdes mellom 14 og 16 september. Det er den tredje internasjonale kongressen som arrangeres. Tidligere har den blitt holdt i Berlin (2005), og Leeds (2006).
Maiken lurer på hva som er lurest: Å jobbe opp mot politikerne, og forsøke å få dem til å forstå hvor viktig det er med medvirkning? Eller å jobbe ut mot lokalbefolkningen, slik at de blir mer bevisst sine rettigheter?
SITE: Bjørvika: Research: Hippe minoriteter med mye bling, doktorander med hodet i skyene, og syklende menn med stresskoffert.
Holder på å researche om Oslo som by og Bjørvika som sted. På Teknopols hjemmesider kan du lese at "Oslo har en av de yngste befolkningene i Europa, og i Oslos gater møter du en salig blanding av freaks, hippe minoriteter med mye bling, doktorander med hodet i skyene, og syklende menn med stresskoffert." Litt dumt at ikke denne beskrivelsen av Oslo-boeren var oversatt til engelsk. Jeg har flere engelskspråklige venner jeg vil forsøke å friste til Norge.
Andre linker jeg kikker på:
- http://www.koro.no/
- http://www.operautsmykking.no/
Jeg leser i Morgenbladet om begrepet drossscape (Alt kan endevendes, 22-28 aug 2008). Dross betyr på engelsk det uønskede, det urene, og beskriver mer konkret det uønskede som utskilles under metallsmelting, som skum eller snerk. En tendens innenfor by og stedsutvikling i mange land, er at industrien nå forlater byområdene, og lar de store transport og industriområdene ligge igjen som åpne krater.
Bjørvika er et godt norsk eksempel, hvor den gamle industrihavna overleverer store områder klar for nybebyggelse. Noen planer er fastsatt, men mye er fremdeles uklart. Hav Eiendom AS har invitert til arkitekturkonkurranse for det fremtidige Stenersenmuseet, Deichmanske og Munchmuseet. Første prekvalifiseringsrunde skal være inne 15 september 2008 kl. 12:00, og de ønsker forslag som skal begeistre Oslos befolkning.
Disse store områdene, tilgjengeliggjort på grunn av endret samfunnorganisering, er en utfordring for moderne byutvikling i mange land. En som har interessert seg for disse store, etterlatte industriområdene, er den amerikanske arkitekten Alan Berger. Han har fotografert mange av disse områdene fra fly, og var også den som myntet begrepet drosscape. Med begrepet ville han fremheve skjæringspunktene, og trolig nødvendige møtepunkt, mellom landskapsarkitektur, arkitektur og planleggingområdene.
Drosscapes er også tema for Fehnsymposiumet, som starter om 3 dager på Hamar. Målet med symposiet er å lage et internasjonalt seminar som knytter forskning til praksis, sier rektor Ellefsen ved Arkitekthøgskolen i Oslo. Symposiet introduseres av Alan Berger. Med symposiet markeres også oppstarten av forskningsprosjektet Routes, Roads and Landscapet ved Arkitekthøgskolen.
Andre linker jeg kikker på:
- http://www.koro.no/
- http://www.operautsmykking.no/
Jeg leser i Morgenbladet om begrepet drossscape (Alt kan endevendes, 22-28 aug 2008). Dross betyr på engelsk det uønskede, det urene, og beskriver mer konkret det uønskede som utskilles under metallsmelting, som skum eller snerk. En tendens innenfor by og stedsutvikling i mange land, er at industrien nå forlater byområdene, og lar de store transport og industriområdene ligge igjen som åpne krater.
Bjørvika er et godt norsk eksempel, hvor den gamle industrihavna overleverer store områder klar for nybebyggelse. Noen planer er fastsatt, men mye er fremdeles uklart. Hav Eiendom AS har invitert til arkitekturkonkurranse for det fremtidige Stenersenmuseet, Deichmanske og Munchmuseet. Første prekvalifiseringsrunde skal være inne 15 september 2008 kl. 12:00, og de ønsker forslag som skal begeistre Oslos befolkning.
Disse store områdene, tilgjengeliggjort på grunn av endret samfunnorganisering, er en utfordring for moderne byutvikling i mange land. En som har interessert seg for disse store, etterlatte industriområdene, er den amerikanske arkitekten Alan Berger. Han har fotografert mange av disse områdene fra fly, og var også den som myntet begrepet drosscape. Med begrepet ville han fremheve skjæringspunktene, og trolig nødvendige møtepunkt, mellom landskapsarkitektur, arkitektur og planleggingområdene.
Drosscapes er også tema for Fehnsymposiumet, som starter om 3 dager på Hamar. Målet med symposiet er å lage et internasjonalt seminar som knytter forskning til praksis, sier rektor Ellefsen ved Arkitekthøgskolen i Oslo. Symposiet introduseres av Alan Berger. Med symposiet markeres også oppstarten av forskningsprosjektet Routes, Roads and Landscapet ved Arkitekthøgskolen.
SITE: Bjørvika: Ledige stillinger i Fjordbykontoret
"Det søkes etter personer med høyere utdanning med arkitekt-, ingeniør-, planfag- eller samfunnsviteskaplig kompetanse og minst 5 års relevant erfaring." står det på Fjordbykontorets sider. "Kontorets hovedoppgave er å tilrettelegge for en realisering av Fjordbyen slik det fremkommer i de politiske vedtak."
Jeg foreslår at vi ansetter en gruppe mennesker hentet fra lokalbefolkningen, i variende alder og med varierende erfaring, (kanskje 20 stykker), som kan tilrettelegge for Fjordbyen slik folket vil ha det.
Jeg foreslår at vi ansetter en gruppe mennesker hentet fra lokalbefolkningen, i variende alder og med varierende erfaring, (kanskje 20 stykker), som kan tilrettelegge for Fjordbyen slik folket vil ha det.
25. august 2008
SITE: Bjørvika: Noen ukronologiske visuelle inntrykk.
Flere visuelle inntrykk fra Bjørvika kan ses på flickr.
Og info om stadig skiftende planer og vedtekter for det konfliktfylte Bjørvikaområdet kan du blant annet finne her:
- Fjordbykontoret (som plan og bygningsetaten opprettet)
- Oslo Teknopol (markedsføringsinstans for Oslo / Akershus ut av Norge)
- Bjørvika utvikling > kultur
- Haveiendom (som eier tomtene)
- Designhåndboken
- Kulturoppfølgingsprogrammet
- Miljøoppfordringsprogrammet????
- Plansmier.org
SITE: Bjørvika: Innvik
OK, jeg begynner i midten, for der er jeg akkurat nå. Jeg er i midten av notatene fra dagens forelesning, som jeg tenkte jeg skulle få opp essensen av på denne bloggen. Jeg har nettopp sett litt av nettsida til kunstneren Alfredo Jaar, som ble nevnt på dagens forelesning, og ble så inspirert av nettsida hans at jeg besluttet å begynne med ham. Her er linken.
Forelesningen ble holdt på teaterbåten / bed & breakfast / kaféen Innvik, som har ett mangfoldsperspektiv på det de gjør av teater. Er du sugen på god utsikt til det nye operabygget, innblandet godlukt fra vaffelsteking, så er Innvik stedet.
Dagens forelesning fortsatte med å presentere kunst i det offentlige rommet, men hadde i dag et mer sosialt aspekt, og så på kunst som griper mer inn i lokalmiljøet. Alfredo Jaar jobber blant annet med arkitektur og tekst, men på en mer politisk direkte måte enn Jenny Holzer. Jenny er kjent for sine truismer projisert på bygninger eller som inskripsjon i ulike materiale, og bruker også reklamespråket som visuelt element i det rommet eller den arkitekturen hun undersker og intervenerer i.
Skulpturlandskap Nordland er et interessant eksempel, men ikke overraskende, på hvordan kunstprosjekt kan skape engasjement i nærmiljøet. I de fleste stedene hvor det skulle settes opp ett kunstverk, ble det konflikter og diskusjoner. Interessant at selve diskusjonen om ett kunstverk i seg faktisk kan være nok til å skape engasjement i lokalmiljøet. Trenger man noe kunstverk? Jeg husker en av Kaurismäki-brødrene sa at han ønsket å gjære en film uten audiovisuelle bilder.
Dan Graham er en av kunstnerne i Nordlandsprosjektet. Hans glasskonstruksjon kan ifølge vår foreleser ses på som "interiør som arkitektur". Maaretta Jaukkuri, kurator for prosjektet (initiert av A.K.Dolven), skriver om skulpturen til Dan: "Vi ser et landskap som kunne forekomme i et hvilket som helst maleri som dyrker det sublime landskapet som motiv, men som i dette unike øyeblikket både er til stede og avbildet." Jeg fikk assosiasjoner til Rune Johansen og noen av hans fotografier, men Rune fremhever mer det nasjonalromantiske norske.
Cubaneren René Fransisco vant et stipend og bestemte seg på å bruke dette på et prosjekt i nabolaget. Han gikk rundt i nabolaget og spurte hvem som fortjente hjelp, og fikk på denne måten i gang en dialog blant befolkningen. Til slutt bestemte han seg for 3 prosjekt som han ville støtte. Siden prosjektet fant sted på Cuba, fikk det også en politisk dimensjon, sett i perspektiv av at den grunnleggende ideen i det cubanske ideologiske systemet er at "ingen trenger hjelp".
Jeg er veldig lei meg for at jeg mistet Urban Interface. som foregikk i Oslo forrige høst. Grunn: stressa jobbehøst. Buhu. Heldigvis er det dokumentert, så får man utfra foto, tekst og film, fantasere selv over hvordan det hadde vært å være der fysisk tilstede.
Jeg må se å komme meg hjem hjem snart, til min barndomsby, innen 2008 runder av. I tide til å få med meg noen av inngrepene i mitt nærmiljø. Det er fascinerende at lokalbefolkningen (gjennom avstemning) fikk utpeke stedene som kunstnerne skulle jobbe med i Naboskaphemmeligheter. Neighbourhood Secrets er et sentralt prosjekt under Kulturhovedstadåret 2008. Ifølge Sandnesgaukene var Kvadrat, Ruten og den gamle kinoen i Rådhusteatret de tre viktigste stedene i Sandnes. Gode valg. Enig med det. Og veldig nysgjerrig på hva som er blitt gjort. Tidligere nevnte Alfredo Jaar har også vært med i prosjektet, og har jobbet med Oljemuseet i Stavanger. = nysgjerrig. Forrige gang jeg kjente en slik hjemlengsel var når jeg så Mongoland første gangen.
Andre eksempler på intervensjons-kunst i det offentlige rommet: Public art , Artist in residence , Sculpture Chicago
Situasjonisme:
- dérive slik Guy Debord forklarer der
- psychogeorgraphy and the dérive
Noen punkter og fraser:
- handler om å være i virkeligheten med åpne sanser
- en politisk måte å være i virkeligheten
- unngå å sette for stramme regler for erfaringen
Kanskje som dette:
Let yourself go with the flow of signs
Let yourself go with the flow of images
Let yourself go with the flow of sounds
Let yourself go with the flow of movements
Forelesningen ble holdt på teaterbåten / bed & breakfast / kaféen Innvik, som har ett mangfoldsperspektiv på det de gjør av teater. Er du sugen på god utsikt til det nye operabygget, innblandet godlukt fra vaffelsteking, så er Innvik stedet.
Dagens forelesning fortsatte med å presentere kunst i det offentlige rommet, men hadde i dag et mer sosialt aspekt, og så på kunst som griper mer inn i lokalmiljøet. Alfredo Jaar jobber blant annet med arkitektur og tekst, men på en mer politisk direkte måte enn Jenny Holzer. Jenny er kjent for sine truismer projisert på bygninger eller som inskripsjon i ulike materiale, og bruker også reklamespråket som visuelt element i det rommet eller den arkitekturen hun undersker og intervenerer i.
Skulpturlandskap Nordland er et interessant eksempel, men ikke overraskende, på hvordan kunstprosjekt kan skape engasjement i nærmiljøet. I de fleste stedene hvor det skulle settes opp ett kunstverk, ble det konflikter og diskusjoner. Interessant at selve diskusjonen om ett kunstverk i seg faktisk kan være nok til å skape engasjement i lokalmiljøet. Trenger man noe kunstverk? Jeg husker en av Kaurismäki-brødrene sa at han ønsket å gjære en film uten audiovisuelle bilder.
Dan Graham er en av kunstnerne i Nordlandsprosjektet. Hans glasskonstruksjon kan ifølge vår foreleser ses på som "interiør som arkitektur". Maaretta Jaukkuri, kurator for prosjektet (initiert av A.K.Dolven), skriver om skulpturen til Dan: "Vi ser et landskap som kunne forekomme i et hvilket som helst maleri som dyrker det sublime landskapet som motiv, men som i dette unike øyeblikket både er til stede og avbildet." Jeg fikk assosiasjoner til Rune Johansen og noen av hans fotografier, men Rune fremhever mer det nasjonalromantiske norske.
Cubaneren René Fransisco vant et stipend og bestemte seg på å bruke dette på et prosjekt i nabolaget. Han gikk rundt i nabolaget og spurte hvem som fortjente hjelp, og fikk på denne måten i gang en dialog blant befolkningen. Til slutt bestemte han seg for 3 prosjekt som han ville støtte. Siden prosjektet fant sted på Cuba, fikk det også en politisk dimensjon, sett i perspektiv av at den grunnleggende ideen i det cubanske ideologiske systemet er at "ingen trenger hjelp".
Jeg er veldig lei meg for at jeg mistet Urban Interface. som foregikk i Oslo forrige høst. Grunn: stressa jobbehøst. Buhu. Heldigvis er det dokumentert, så får man utfra foto, tekst og film, fantasere selv over hvordan det hadde vært å være der fysisk tilstede.
Jeg må se å komme meg hjem hjem snart, til min barndomsby, innen 2008 runder av. I tide til å få med meg noen av inngrepene i mitt nærmiljø. Det er fascinerende at lokalbefolkningen (gjennom avstemning) fikk utpeke stedene som kunstnerne skulle jobbe med i Naboskaphemmeligheter. Neighbourhood Secrets er et sentralt prosjekt under Kulturhovedstadåret 2008. Ifølge Sandnesgaukene var Kvadrat, Ruten og den gamle kinoen i Rådhusteatret de tre viktigste stedene i Sandnes. Gode valg. Enig med det. Og veldig nysgjerrig på hva som er blitt gjort. Tidligere nevnte Alfredo Jaar har også vært med i prosjektet, og har jobbet med Oljemuseet i Stavanger. = nysgjerrig. Forrige gang jeg kjente en slik hjemlengsel var når jeg så Mongoland første gangen.
Andre eksempler på intervensjons-kunst i det offentlige rommet: Public art , Artist in residence , Sculpture Chicago
Situasjonisme:
- dérive slik Guy Debord forklarer der
- psychogeorgraphy and the dérive
Noen punkter og fraser:
- handler om å være i virkeligheten med åpne sanser
- en politisk måte å være i virkeligheten
- unngå å sette for stramme regler for erfaringen
Kanskje som dette:
Let yourself go with the flow of signs
Let yourself go with the flow of images
Let yourself go with the flow of sounds
Let yourself go with the flow of movements
24. august 2008
Utstilling: The future belongs to those who believe in a beautiful home
I dag ble jeg inspirert av søndagens galleribesøk. Kanskje fordi jeg holdt på å glemme å stoppe foran galleriet. Jeg måtte rygge tilbake opptil flere meter fra det ellers så velkjente fotogalleriet som ligger i mitt nærmiljø. Fotogalleriet hadde fått ny look, og det passet galleriet egentlig ganske godt. De grønnfargede dominerende prospekt-plakatene hengende i vinduet sto fint sammen med galleriets grønne skilt.
Jeg vet ikke om jeg for forbi galleriet fordi det gled så naturlig inn i bymiljøet, eller om jeg følte en ubevisst u-nytte i å stoppe. Jeg tror jeg begynner å bli spesialist i å fare forbi alle eiendomsmeklerkontorene som popper opp overalt i Oslo for tiden. Jeg unngår stadig å stoppe opp og lese ord som rolig, nyoppusset, god standard, strøken, solrik, stor, gjennomgående (hva nå det betyr), tiltalende, sentrum. Ikke er jeg ute etter ny leilighet, og på grunn av en fattig studenttilværelse har jeg blitt ganske flink til å blokkere bort alle bombarderende tegn som roper kjøp eller lykke.
Men jeg gikk tilbake. Og det var jeg glad for. For jeg fascineres av straighte fotografier uten helt å vite hvorfor. Jeg vet ikke om det ble så mye klarere i dag, men Sverre Strandberg fikk meg i alle fall til å fundere mer over saken.
Fotogalleriet sier at Sverre Strandberg ønsker å undersøke boligfotografiet som representasjonsform, og hvordan det gjennom sitt fravær av en subjektiv kunstnerisk motivasjon mangler et vitalt element som definerer karakter. Han stiller spørsmål om det er nettopp dette fraværet som åpner opp for betrakterens begjær, håp og drømmer om et bedre liv.
Begjæret, drømmene, og håpet om et fint hjem er det vi streber etter når vi har dekket alle de andre behovene i behovspyramiden, sier Anette markedsanalytiker. Anette og tre andre, en boligkjøper, en boligstylist og en eiendomsmekler, uttaler seg fra sine respektive perspektiv om hva som trigger et boligkjøp.
Det å ta noen hverdagsgjenstander ut av sin kontekst og ta den med inn i kunstinstitusjonen har vært ett effektivt kunstnerisk virkemiddel siden Duchamps pissoar. Sverre tar hverdagslige fotografier - foto-readymade - og rammer dem inn. Sverre stiller derimot ikke spørsmål ved kunstinstitusjonen ved å gjøre dette grepet, men ved en oppegående, stor fotosjanger som tilhører hverdagslivet.
Vinduet har fra fotografiets fødsel blitt brukt som metafor for å forstå fotografiets representasjonsmuligheter. På en finurlig måte blir denne metaforen nå snudd inn ut. Verden plasserer seg på den andre siden og blir vindu inn mot fotografiet. Fotografiet får først mening når vi tar med oss noe av vår subjektive verden inn i betraktningen av fotografiet. Om boligfotografiet hadde forsøkt å gå utover sin koselige anonymitet for å bli kunst, så ville betrakteren snudd seg bort.
Jeg vet ikke om jeg for forbi galleriet fordi det gled så naturlig inn i bymiljøet, eller om jeg følte en ubevisst u-nytte i å stoppe. Jeg tror jeg begynner å bli spesialist i å fare forbi alle eiendomsmeklerkontorene som popper opp overalt i Oslo for tiden. Jeg unngår stadig å stoppe opp og lese ord som rolig, nyoppusset, god standard, strøken, solrik, stor, gjennomgående (hva nå det betyr), tiltalende, sentrum. Ikke er jeg ute etter ny leilighet, og på grunn av en fattig studenttilværelse har jeg blitt ganske flink til å blokkere bort alle bombarderende tegn som roper kjøp eller lykke.
Men jeg gikk tilbake. Og det var jeg glad for. For jeg fascineres av straighte fotografier uten helt å vite hvorfor. Jeg vet ikke om det ble så mye klarere i dag, men Sverre Strandberg fikk meg i alle fall til å fundere mer over saken.
Fotogalleriet sier at Sverre Strandberg ønsker å undersøke boligfotografiet som representasjonsform, og hvordan det gjennom sitt fravær av en subjektiv kunstnerisk motivasjon mangler et vitalt element som definerer karakter. Han stiller spørsmål om det er nettopp dette fraværet som åpner opp for betrakterens begjær, håp og drømmer om et bedre liv.
Begjæret, drømmene, og håpet om et fint hjem er det vi streber etter når vi har dekket alle de andre behovene i behovspyramiden, sier Anette markedsanalytiker. Anette og tre andre, en boligkjøper, en boligstylist og en eiendomsmekler, uttaler seg fra sine respektive perspektiv om hva som trigger et boligkjøp.
Det å ta noen hverdagsgjenstander ut av sin kontekst og ta den med inn i kunstinstitusjonen har vært ett effektivt kunstnerisk virkemiddel siden Duchamps pissoar. Sverre tar hverdagslige fotografier - foto-readymade - og rammer dem inn. Sverre stiller derimot ikke spørsmål ved kunstinstitusjonen ved å gjøre dette grepet, men ved en oppegående, stor fotosjanger som tilhører hverdagslivet.
Vinduet har fra fotografiets fødsel blitt brukt som metafor for å forstå fotografiets representasjonsmuligheter. På en finurlig måte blir denne metaforen nå snudd inn ut. Verden plasserer seg på den andre siden og blir vindu inn mot fotografiet. Fotografiet får først mening når vi tar med oss noe av vår subjektive verden inn i betraktningen av fotografiet. Om boligfotografiet hadde forsøkt å gå utover sin koselige anonymitet for å bli kunst, så ville betrakteren snudd seg bort.
23. august 2008
Jeg forbereder meg til Bjørvika prosjektet ved å repetere noe av det jeg har gjort tidligere.
Disse fotografiene fra ulike bakgårder er tatt i normalperspektiv. Jeg har latt sideveggende være synlige, slik at det skapes en opplevelse av scene. Fotografiene oppleves formalistiske og balanserte. Jeg har spesielt vært ute etter å finne frem til bakgårder som ser formmessig rene ut, med få detaljer. Målet er at de skal oppleves autentiske, men allikevel delvis konstruerte. Gjennom å presentere disse mennesketomme, men allikevel velkjente rommene, ønsker jeg betrakteren velkommen til å iscenesette seg selv i dette arkitektoniske rommet. Samtidig vil den formmessige stramheten trolig skape en fremmedgjørende effekt. Denne kontrasten mellom det velkjente og det fremmedgjørende håper jeg kan åpne opp for spørsmål om hva som skjer og kan skje i dette rommet.Bakgården er et halvoffentlig urbant rom skapt av industrialiseringen. Jeg har blitt interessert i dette rommet fordi den er et slags skjult mellomrom mellom den private og den offentlige sfæren. (I tillegg flyttet jeg selv inn i en bygård med bakgård i Oslo, bygget i 1885).
Sosiologen Erwing Goffman brukte de to begrepene backstage og frontstage for å beskrive en type rolletransformasjon mellom det private og det offentlige. Når vi er frontstage, som vi pleier å være i det offentlige rommet, påtar vi oss en profesjonell rolle. Vi ønsker å opprettholde en fasade og følger derfor visse kulturellt bestemte aksepterte mønstre. Om vi ikke klarer å følge disse mister vi prestisje. Handlereglene frontstage er tydeligere enn i det mer private backstage, hvor vi i større grad tillater oss å være mer autentisk og mindre regelstyrt.
Jeg ser på disse bakgårdene som symbolske steder, eller urbane slagmarker om du vil, hvor det foregår en transformasjonen fra det private til det offentlige, og omvendt.
Handlingsmønstrene i bakgården har forandret seg, som mange andre rom i byen. I det industrielle samfunnet var bakgården et sted hvor mange mennesker møttes på grunn av samkjørte strukturelle handlingsmønstre. Hvordan brukes bakgården i dag, i ett langt mer differensiert samfunn? Er vi sårbare i dette mellomrommet, hvor vår maske er iferd med å tas av eller på? Kan bakgården, i ett karrierebeivsst samfunn hvor fasaden er viktig å holde, føre til att dette stedet blir en truende sone?
22. august 2008
Litt om malteserkorset i filmprosjektoren
Malteserkorset er en sentral dings i den analoge filmprosjektoren, og den gjør to geniale ting. 1. den stopper opp bevegelsen av filmremsen slik av vi kan se klare bilder. 2. den roterer akkurat så fort at vår hjerne kan skape en illusjon av bevegelse.En mer utfyllende beskrivelse kommer her, hentet fra Wikipedia: A commonly-held misconception is that film projection is simply a series of individual frames dragged very quickly past the projector's intense light source; this is not the case. If a roll of film were merely passed between the light source and the lens of the projector, all that would be visible on screen would be a continuous blurred series of images sliding from one edge to the other. It is the shutter that gives the illusion of one full frame being replaced exactly on top of another full frame. A rotating petal or gated cylindrical shutter interrupts the emitted light during the time the film is advanced to the next frame. The viewer does not see the transition, thus tricking the brain into believing a moving image is on screen. Modern shutters are designed with a flicker-rate of two times (48 Hz) or even sometimes three times (72 Hz) the frame rate of the film, so as to reduce the perception of screen flickering.
SITE:Bjørvika
Vi kartla litt om hva vi vet om Bjørvika. Noen punkter som ble nevnt:
- Fra industri til urbanisering!
- Munchmuseet-konflikt
- operakonflikt
- barcode-konflikt
- Gi området et løft.. ved å senke ned trafikken.
- Mål: Skape ett attraktivt område og et godt område å bo i.
- Plassering: Viktig for utvikling.
Jeg har jobbet mye med bilder i undervisningsammenheng, både utfra et uttrykkshistorisk perspektiv, ett rent estetisk perspektiv og utfra et mer teknisk håndverksperspektiv. Jeg har studert hvordan fotografiet og filmen og grafiske plakater har blitt brukt som sterke propagandistiske virkemidler gjennom historien og i vår samtid. Noe jeg ikke har fundert mye over i denne sammenhengen, er hvordan visuelle presentasjoner over byplanlegging også kan bruke sterke retoriske virkemidler for å få gjennomslag hos politikere. Flere og flere avgjørelser baserer seg i dag på visuelle presentasjoner; grafiske fremstillinger eller interaktive 3D modeller. Men hva om vi ikke har ferdigheter i å lese disse? Hva om de som skal ta viktige beslutninger om fremtidig byplanlegging ikke kan lese sentrale visuelle fremstillinger?
Det arkitektoniske rommet speiler oss ikke bare som kulturelle samfunn. Arkitekturen gjør noe med vår mentale tekning og vår mentale trivsel, og er langt mer bestandig enn politiske ideologier. Det må derfor være svært viktig at de beslutningene som tas, tas på et så realistisk og korrekt grunnlag som mulig.
De to fotografiene nedenfor kan gi oss noen indikasjoner på hvordan vi kan forholde oss ulikt til ulike arkitektoniske flater som vi passerer ute i det offentlige rommet.
Den ene veggen er langt mer transparent og reflekterende enn den andre, og de objekter som plasserer seg i.f.t denne flaten, vil bli reflektere seg mer i, og gli mer inn og bli en del av denne flaten.
Jeg mener at disse to fotografiene illustrerer hvordan det relasjonelle forholdet vil variere avhengig av det arkitektoniske materialet, og at de valg av material en tar speiler det samfunnet vi lever i. Jeg mener treet plassert inntil det u-
gjennomtrengende faste materialet mye brukt til å bygge arbeiderboliger under det industrielle samfunnet, oppleves langt mer autonomt enn treet plassert nær det mer transparente, reflekterende materialet mer brukt i dag. Her er samspillet mellom material og objekt langt tydeligere.
Jeg merker jeg er litt ute på tynn is når jeg begynner å skrive om arkitektur. Forhåpentligvis vil jeg opparbeide meg noe mer kunnskap og ferdigheter om emnet etter denne workshoppen m.fl prosjekt. Men jeg har lenge interessert meg for ulike arkitektoniske rom og også hva som skjer i de ulike rommene. Som gatefotograf har jeg særlig vært opptatt av hva som skjer i det offentlige rommet, og som lærer har jeg blitt mer og mer opptatt av medvirkning.
Dette er store omfattende tema, så det får bli andre blogginnlegg senere etterhvert som vi jobber frem dette prosjektet. Jeg har en følelse av at vi kommer til å fokusere på medvirkning i det offentlige rommet i Bjørvika-prosjektet.
En problemstilling som ble skissert opp var: Hvordan skal vi sikre reell medvirkning i prosesser som angår mange? Når planer først blir vedtatt er det svært vanskelig å endre retning. Liv Merete Nielsen skriver i sin tekst Politikere mangler blikk for det visuelle (Aftenposten 16.11.02) at "uten visuell kompetanse kan politikerne bli ett lett bytte for utbyggerne og pressgrupper fordi de ikke forstår konsekvensene av tegningene de blir forelagt som grunnlagsdokument i byggesaker".
Jeg har blitt nysgjerrig på emnet, og lurer på hva som faktisk gjøres i kommunen for å sikre reell medvirkning i.f.t prosjektet i Bjørvika? Både når det gjelder visuelle planer som presenteres i.f.t byplanleggingsprosjektet, men også hvilke mennesker og grupper som får mulighet til å påvirke.
- Fra industri til urbanisering!
- Munchmuseet-konflikt
- operakonflikt
- barcode-konflikt
- Gi området et løft.. ved å senke ned trafikken.
- Mål: Skape ett attraktivt område og et godt område å bo i.
- Plassering: Viktig for utvikling.
Jeg har jobbet mye med bilder i undervisningsammenheng, både utfra et uttrykkshistorisk perspektiv, ett rent estetisk perspektiv og utfra et mer teknisk håndverksperspektiv. Jeg har studert hvordan fotografiet og filmen og grafiske plakater har blitt brukt som sterke propagandistiske virkemidler gjennom historien og i vår samtid. Noe jeg ikke har fundert mye over i denne sammenhengen, er hvordan visuelle presentasjoner over byplanlegging også kan bruke sterke retoriske virkemidler for å få gjennomslag hos politikere. Flere og flere avgjørelser baserer seg i dag på visuelle presentasjoner; grafiske fremstillinger eller interaktive 3D modeller. Men hva om vi ikke har ferdigheter i å lese disse? Hva om de som skal ta viktige beslutninger om fremtidig byplanlegging ikke kan lese sentrale visuelle fremstillinger?
Det arkitektoniske rommet speiler oss ikke bare som kulturelle samfunn. Arkitekturen gjør noe med vår mentale tekning og vår mentale trivsel, og er langt mer bestandig enn politiske ideologier. Det må derfor være svært viktig at de beslutningene som tas, tas på et så realistisk og korrekt grunnlag som mulig.
De to fotografiene nedenfor kan gi oss noen indikasjoner på hvordan vi kan forholde oss ulikt til ulike arkitektoniske flater som vi passerer ute i det offentlige rommet.
Den ene veggen er langt mer transparent og reflekterende enn den andre, og de objekter som plasserer seg i.f.t denne flaten, vil bli reflektere seg mer i, og gli mer inn og bli en del av denne flaten.Jeg mener at disse to fotografiene illustrerer hvordan det relasjonelle forholdet vil variere avhengig av det arkitektoniske materialet, og at de valg av material en tar speiler det samfunnet vi lever i. Jeg mener treet plassert inntil det u-
gjennomtrengende faste materialet mye brukt til å bygge arbeiderboliger under det industrielle samfunnet, oppleves langt mer autonomt enn treet plassert nær det mer transparente, reflekterende materialet mer brukt i dag. Her er samspillet mellom material og objekt langt tydeligere.Jeg merker jeg er litt ute på tynn is når jeg begynner å skrive om arkitektur. Forhåpentligvis vil jeg opparbeide meg noe mer kunnskap og ferdigheter om emnet etter denne workshoppen m.fl prosjekt. Men jeg har lenge interessert meg for ulike arkitektoniske rom og også hva som skjer i de ulike rommene. Som gatefotograf har jeg særlig vært opptatt av hva som skjer i det offentlige rommet, og som lærer har jeg blitt mer og mer opptatt av medvirkning.
Dette er store omfattende tema, så det får bli andre blogginnlegg senere etterhvert som vi jobber frem dette prosjektet. Jeg har en følelse av at vi kommer til å fokusere på medvirkning i det offentlige rommet i Bjørvika-prosjektet.
En problemstilling som ble skissert opp var: Hvordan skal vi sikre reell medvirkning i prosesser som angår mange? Når planer først blir vedtatt er det svært vanskelig å endre retning. Liv Merete Nielsen skriver i sin tekst Politikere mangler blikk for det visuelle (Aftenposten 16.11.02) at "uten visuell kompetanse kan politikerne bli ett lett bytte for utbyggerne og pressgrupper fordi de ikke forstår konsekvensene av tegningene de blir forelagt som grunnlagsdokument i byggesaker".
Jeg har blitt nysgjerrig på emnet, og lurer på hva som faktisk gjøres i kommunen for å sikre reell medvirkning i.f.t prosjektet i Bjørvika? Både når det gjelder visuelle planer som presenteres i.f.t byplanleggingsprosjektet, men også hvilke mennesker og grupper som får mulighet til å påvirke.
SITE: Om kreativitet
I vår første workshop har vi blitt bedt om å være årvåkne for hva som skaper progresjon i den kreative prosessen. Hvilke kunnskapsreferanser har vi med oss? Hva møter vi av nytt i det vi arbeider med prosjektet? Hva deler vi med oss av erfaringer? Hvordan kan gruppa tilføre noe utover det enkelte individet?
Noen av oss kjente vist til kreativitetsteori fra før: Flere hadde lest hva Håbesland og Våvik sier om kreativitet. Jeg føler meg ganske u-akademisk på området, men har jo litt erfaring etter hvert i.f.t meg selv og kreativitet. Jeg fikk noen begreper som jeg kan analysere min kreative prosess utfra:
1. FORBEREDELSESFASEN
2. INKUBASJONSFASEN. Handler om å bearbeide ulike ideer. Viktig å ta seg tid til å la ting synke og modne. Det finnes visst en del assosiasjonsdiagrammer og stimuleringsmetodikk rundt dette. Kunne tenkt meg å lære mer om det.
3. ILLUMINASJONSFASEN. Den er grei. Og ikke glem å "kill your darlings"
4. VERIFIKASJONSFASEN. Her handler det om å materialisere ideene og presentere dem visuelt.
5. KOMMUNIKASJONSFASEN. Her presenterer vi resultatet for andre utenfor gruppa, for å få andres syn på prosjektet. Forhåpentligvis må vi ikke tilbake til start og til en ny forberedelsesfase etter dette, men kanskje vi havner nede på Illuminasjonsfasen om igjen?
Hva er kreativitet? er noe Geir Kaufman skriver noe om. Jeg har ikke lest noe av denne fyren enda. Ifølge foreleser mener han at kreativitet er en måte å tenke på, som også kan læres. Så foreløpig er jeg og Geir enige.
En dag traff jeg tre ender, som på ulike måter sa meg noe om hva det vil si å jobbe kreativt:
Noen av oss kjente vist til kreativitetsteori fra før: Flere hadde lest hva Håbesland og Våvik sier om kreativitet. Jeg føler meg ganske u-akademisk på området, men har jo litt erfaring etter hvert i.f.t meg selv og kreativitet. Jeg fikk noen begreper som jeg kan analysere min kreative prosess utfra:
1. FORBEREDELSESFASEN
2. INKUBASJONSFASEN. Handler om å bearbeide ulike ideer. Viktig å ta seg tid til å la ting synke og modne. Det finnes visst en del assosiasjonsdiagrammer og stimuleringsmetodikk rundt dette. Kunne tenkt meg å lære mer om det.
3. ILLUMINASJONSFASEN. Den er grei. Og ikke glem å "kill your darlings"
4. VERIFIKASJONSFASEN. Her handler det om å materialisere ideene og presentere dem visuelt.
5. KOMMUNIKASJONSFASEN. Her presenterer vi resultatet for andre utenfor gruppa, for å få andres syn på prosjektet. Forhåpentligvis må vi ikke tilbake til start og til en ny forberedelsesfase etter dette, men kanskje vi havner nede på Illuminasjonsfasen om igjen?
Hva er kreativitet? er noe Geir Kaufman skriver noe om. Jeg har ikke lest noe av denne fyren enda. Ifølge foreleser mener han at kreativitet er en måte å tenke på, som også kan læres. Så foreløpig er jeg og Geir enige.
En dag traff jeg tre ender, som på ulike måter sa meg noe om hva det vil si å jobbe kreativt:
SITE: Forestilling og konstruksjon
Vi fikk i dag en kort introduksjon til ulike posisjoneringer som ulike kunstnere har tatt i sitt estetiske virke. På masterstudiet skal vi innarbeide feltkunnskap i vekslingen mellom den visuelle og den verbale kunnskapen. Vi må altså ta med oss ett vitenskapelig perspektiv inn i Bjørvika-prosjektet. Jeg liker dette metodiske perspektivet på kunsten: jeg opplever det som om man de-romantiserer kunsten og likestiller den kunstneriske aktivitet med andre aktiviteter i samfunnet som har mål på seg til å undersøke virkeligheten. Hvilke aktiviteter er det? Vitenskapen, filosofien.... Ide, virkemiddel og fremstilling henger tett sammen uansett om man arbeider frem et visuelt bilde, en poetisk idé eller en teoretisk idé. BÅDE forestilling OG konstruksjon er utgangspunkt for undersøkelsen av verden.
Vår foreleser satte opp 3 påstander som viser paralleller mellom kunst og vitenskap:
Tre påstander:
a) Kunstneren (forskeren) velger å gjøre oppmerksom på ulike forhold i verden.
b) Kunstneren (forskeren) bruker et utvalg av kunnskaper i arbeidet med form og farge (vit.prosjekt)
c) Kunstneren (forskeren) arbeider med form og farge (tekst) ut fra et idégrunnlag
Noen eksempler på metodiske infallsvinker hentet fra kunsthistorien:
Cezanne: Formalestetisk rasjonalitet / blikk:
- Studiet av naturen.
- Sylinder, Kjegle, Kule.
- Lovmessigheter.
- Modernismens far.
- er i dialog med tradisjonen
Goldsworthy: Fenomenologisk, hermeneutisk tolkende tradisjon. (Hva betyr dette for meg?)
- forandringer i materialene, været og årstiden. Naturmaterialenes egenart.
- jorden er kilden
- åpne-ikke ordnede former
- økologisk fundert og fortolkende blikk
- grunnlagstenkning
- det taktile som kunstnerisk virkemiddel
- er i dialog med naturen
Seurat: objektivistisk vitenskapsideal.
- pointillisme
- lovmessigheter
- farge og visuell persepsjon
- simultankontrast, lysets optiske oppløsning
Nicolai Astrup:
- se naivt på naturen
- menneskelige stemninger
- sansende og fortolkende
- naturens egen farger
Om forskjellene mellom grunnlagsforskning og anvendt forskning:
GF: Skal ikke nødvendigvis bli til noe.
AF: Har et klart mål.
Vår foreleser satte opp 3 påstander som viser paralleller mellom kunst og vitenskap:
Tre påstander:
a) Kunstneren (forskeren) velger å gjøre oppmerksom på ulike forhold i verden.
b) Kunstneren (forskeren) bruker et utvalg av kunnskaper i arbeidet med form og farge (vit.prosjekt)
c) Kunstneren (forskeren) arbeider med form og farge (tekst) ut fra et idégrunnlag
Noen eksempler på metodiske infallsvinker hentet fra kunsthistorien:
Cezanne: Formalestetisk rasjonalitet / blikk:
- Studiet av naturen.
- Sylinder, Kjegle, Kule.
- Lovmessigheter.
- Modernismens far.
- er i dialog med tradisjonen
Goldsworthy: Fenomenologisk, hermeneutisk tolkende tradisjon. (Hva betyr dette for meg?)
- forandringer i materialene, været og årstiden. Naturmaterialenes egenart.
- jorden er kilden
- åpne-ikke ordnede former
- økologisk fundert og fortolkende blikk
- grunnlagstenkning
- det taktile som kunstnerisk virkemiddel
- er i dialog med naturen
Seurat: objektivistisk vitenskapsideal.
- pointillisme
- lovmessigheter
- farge og visuell persepsjon
- simultankontrast, lysets optiske oppløsning
Nicolai Astrup:
- se naivt på naturen
- menneskelige stemninger
- sansende og fortolkende
- naturens egen farger
Om forskjellene mellom grunnlagsforskning og anvendt forskning:
GF: Skal ikke nødvendigvis bli til noe.
AF: Har et klart mål.
SITE: Mann til hest med mer.
Vi ble presentert for eksempler som på ulike måter kan belyse noen sentrale problemstillinger knyttet til kunst på offentlig sted.
1. Monumentet av Kong Carl Johan gjort av Brynjulf Bergslien i 1875. Han fikk visst oppdaget etter en krangel. Ikke overraskende når det gjelder monumentale verk som skal reises i det offentlige rommet. Han sitter selvfølgelig til hest. Hesten knytter ham til den makta, krafta og maskuliniteten slik som den norske historien vil vi skal huske ham.
2. Marcus Aurelius 160 e.kr. Bilde av kopien som står utenfor Rådhuset i Roma.
3. Antonio Maceo Monumentet som står i Santiago de Cuba, reist i 1991. Interessant bevegelse av et stiluttrykk som på sokkelen ligner en stalinistisk sosialistisk konstruksjon, og hvor dette beveger seg over i en klassisk monumentalistisk stil. Når jeg så statuen, tenkte jeg også at noen barn kanskje får assosiasjoner til animasjonsfilm og noe lignende Transformers...
Etter å ha sett på disse sokkelbundne mennene til hest, så ble det ekstra komisk å tenke på maleriet av Tony Sopranos der han STÅR VED SIDEN AV og holder hesten Pie-O-My i stroppene.
4. Arnhold Haukelands nonfigurative monument reist i 1961. Vi har visst færre slike nonfigurative skulpturer i Norge enn i andre land. Her til lands har vi visst mer sans for dyr i bronse. Hehe, jeg er visst selv i slekt med en av de norske kunstnerne som lager mange slike dyr.
5. Isamu Noguchi, Red Cube 1968 New York. Eksempel på hvordan rommet understrekes av skulpturen, men hvor den er uavhenging av arkitekturen rundt.
6. Henry Moore. Large Arch Colombus. Indiana, 1971. En lik plassert i Oslo på Huk, 1961. Laget ikke skulpturen til et spesielt sted. Ide og verk kom før plassering.
7. Richard Serra, Tilted Arc, 1981. Rettsaken ble lang mellom Serra og selskapet som hadde satt opp dette steds-spesifikke verket. Til slutt ble det fjernet på slutten av 80-tallet. Andre typer offentlig kunst var på vei til å overta for det stedspesifikke som forsøkte å utfordre plassen.
8. George Rickey, Drei rotierende Quadrate. Kinetisk skulptur. => formidlingsprosjekt.
9. Land art (earth art). Har påvirket offentlig kunst mye. Fra 1968 /69. Knyttet til økologisk bevissthet og institusjonskritikk. Landart ble en måte å unndra seg hele systemet på. Spinal Jetty, 1970, Robert Smithson. Video. Rituelt. Form som finnes i naturen.
10. Richard Long. Vandringer. Walking in sircles in mist. Scotland 1986. Konseptuell Land Art.
11. Cristo and Jeanne Claude. Deres første arbeid var knyttet til Land-Art. Wrapped Reichtag. Finansierer all sin kunst på forhånd gjennom salg av tegninger. Og alle som jobber for dem får betalt.
12. Sanja Ivekovic. Poppy Field. Stedsspesifikt verk på Documenta 12, 2007. Valmue-enger på torget. Visstnok det nest-største torget i Tyskland. Dannet mønster av stier som menneskene kunne gå gjennom. Valmuen er symbol for falne på slagmarken, og har samtidig forbindelser til opiumsdyrking og kvinneindustri. Eksempel på offentlig kunst som ikke er bestandig. Minnene, bildene og historiene rundt verket er det som er igjen.
13. James Turrel. Roden Crater.
14. Nancy Holt. Dark Star. Integrert varig utstilling. Utg.punkt i lokal historie
Utover på 80 tallet går den offentlige kunsten mot det funksjonelle, særlig i USA. Kunsten skal være brukbar.
15. Scott Burton.1981. Eksempel på Integrert utsmykning.
16. Løvås og Wagle, Utsmykning på Operaen. Annen type integrert kunst. Trekker dataalderen inn i veven.
17. Beuys. Sosial skulptur. How to explain paintings to a dead hare. Menneskene som handlet / samhandlet var en del av verket. 700 eichen. Samhandling med et økologisk perspektiv.
18. Thomas Hirschorn, Bataille Monument, Documenta 11. Community Art. De sosiale forholdene mer enn de fysiske i sentrum.
1. Monumentet av Kong Carl Johan gjort av Brynjulf Bergslien i 1875. Han fikk visst oppdaget etter en krangel. Ikke overraskende når det gjelder monumentale verk som skal reises i det offentlige rommet. Han sitter selvfølgelig til hest. Hesten knytter ham til den makta, krafta og maskuliniteten slik som den norske historien vil vi skal huske ham.
2. Marcus Aurelius 160 e.kr. Bilde av kopien som står utenfor Rådhuset i Roma.
3. Antonio Maceo Monumentet som står i Santiago de Cuba, reist i 1991. Interessant bevegelse av et stiluttrykk som på sokkelen ligner en stalinistisk sosialistisk konstruksjon, og hvor dette beveger seg over i en klassisk monumentalistisk stil. Når jeg så statuen, tenkte jeg også at noen barn kanskje får assosiasjoner til animasjonsfilm og noe lignende Transformers...
Etter å ha sett på disse sokkelbundne mennene til hest, så ble det ekstra komisk å tenke på maleriet av Tony Sopranos der han STÅR VED SIDEN AV og holder hesten Pie-O-My i stroppene.
4. Arnhold Haukelands nonfigurative monument reist i 1961. Vi har visst færre slike nonfigurative skulpturer i Norge enn i andre land. Her til lands har vi visst mer sans for dyr i bronse. Hehe, jeg er visst selv i slekt med en av de norske kunstnerne som lager mange slike dyr.
5. Isamu Noguchi, Red Cube 1968 New York. Eksempel på hvordan rommet understrekes av skulpturen, men hvor den er uavhenging av arkitekturen rundt.
6. Henry Moore. Large Arch Colombus. Indiana, 1971. En lik plassert i Oslo på Huk, 1961. Laget ikke skulpturen til et spesielt sted. Ide og verk kom før plassering.
7. Richard Serra, Tilted Arc, 1981. Rettsaken ble lang mellom Serra og selskapet som hadde satt opp dette steds-spesifikke verket. Til slutt ble det fjernet på slutten av 80-tallet. Andre typer offentlig kunst var på vei til å overta for det stedspesifikke som forsøkte å utfordre plassen.
8. George Rickey, Drei rotierende Quadrate. Kinetisk skulptur. => formidlingsprosjekt.
9. Land art (earth art). Har påvirket offentlig kunst mye. Fra 1968 /69. Knyttet til økologisk bevissthet og institusjonskritikk. Landart ble en måte å unndra seg hele systemet på. Spinal Jetty, 1970, Robert Smithson. Video. Rituelt. Form som finnes i naturen.
10. Richard Long. Vandringer. Walking in sircles in mist. Scotland 1986. Konseptuell Land Art.
11. Cristo and Jeanne Claude. Deres første arbeid var knyttet til Land-Art. Wrapped Reichtag. Finansierer all sin kunst på forhånd gjennom salg av tegninger. Og alle som jobber for dem får betalt.
12. Sanja Ivekovic. Poppy Field. Stedsspesifikt verk på Documenta 12, 2007. Valmue-enger på torget. Visstnok det nest-største torget i Tyskland. Dannet mønster av stier som menneskene kunne gå gjennom. Valmuen er symbol for falne på slagmarken, og har samtidig forbindelser til opiumsdyrking og kvinneindustri. Eksempel på offentlig kunst som ikke er bestandig. Minnene, bildene og historiene rundt verket er det som er igjen.
13. James Turrel. Roden Crater.
14. Nancy Holt. Dark Star. Integrert varig utstilling. Utg.punkt i lokal historie
Utover på 80 tallet går den offentlige kunsten mot det funksjonelle, særlig i USA. Kunsten skal være brukbar.
15. Scott Burton.1981. Eksempel på Integrert utsmykning.
16. Løvås og Wagle, Utsmykning på Operaen. Annen type integrert kunst. Trekker dataalderen inn i veven.
17. Beuys. Sosial skulptur. How to explain paintings to a dead hare. Menneskene som handlet / samhandlet var en del av verket. 700 eichen. Samhandling med et økologisk perspektiv.
18. Thomas Hirschorn, Bataille Monument, Documenta 11. Community Art. De sosiale forholdene mer enn de fysiske i sentrum.
SITE: Bjørvika: Introduksjonsworkshop
De neste 2 ukene skal vi arbeide med en introduksjonsworkshop til masterstudiet, med tema Bjørvika. Vi skal lete frem spor som vi kan problematisere og forfølge innenfor Bjørvika som tema, og vi må formulere et visuelt materiale utfra hva vi finner.
Det visuelle materialet skal grunne seg i faglige og fagdidaktiske problemstillinger om spesielle steder, forhold eller fenomener som vi finner interessant i området. Jeg er foreløpig veldig åpen og avventende i.f.t hva jeg kan tenke med å gjøre. Vi skal på sightseeing i området på mandag, og jeg vil gjerne forholde meg så åpen som mulig for inntrykk.
Men jeg fikk en filmteknisk assosiasjon når jeg så et bilde fra Bjørvika i dag. Spiren som operaen ligger på, og som lager to bukter, Bjørvika og Bispevika, ligner veldig på malteserkorset som er inne i den gamle analoge filmprosjektoren. Jeg har laget en stilisert versjon her.
Det visuelle materialet skal grunne seg i faglige og fagdidaktiske problemstillinger om spesielle steder, forhold eller fenomener som vi finner interessant i området. Jeg er foreløpig veldig åpen og avventende i.f.t hva jeg kan tenke med å gjøre. Vi skal på sightseeing i området på mandag, og jeg vil gjerne forholde meg så åpen som mulig for inntrykk.
Men jeg fikk en filmteknisk assosiasjon når jeg så et bilde fra Bjørvika i dag. Spiren som operaen ligger på, og som lager to bukter, Bjørvika og Bispevika, ligner veldig på malteserkorset som er inne i den gamle analoge filmprosjektoren. Jeg har laget en stilisert versjon her.
Litt om tverrfagligheten i studiet
Vi skal hele tiden arbeide tverrfaglig innenfor tre fagfelt - estetikken, fagdidaktikken og vitenskapsteorien. Disse skal igjen integreres i arbeidet med fire ulike emner. Arbeidet med samtidskunstens grunnlagsproblem, fagdidaktikkens grunnlagsproblem og forskningsprosessens grunnlagsproblem, skal hjelpe oss til å arbeide frem en praktisk-teoretisk masteroppgave.
Foreløpig er det litt vanskelig å se hvordan vi skal jobbe med dette, men jeg regner med at det blir litt tydeligere når vi kommer i gang med forelesningene og det praktiske arbeidet knyttet til disse. Jeg synes det høres veldig bra ut at vi skal jobbe mye praktisk underveis i tilknytning til de gjennomgangene vi har. Jeg liker denne vekselvirkningen mellom teori og praksis. Teorien vil forhåpentligvis oppleves mye mer levende, for vi kan tidlig undersøke hvordan teorien kan anvendes praktisk og omvendt...
Kjetil Røed skriver i en kritikk av Anders Johansens Nonfiction: "Problemet med teori er ofte at det skilles for skarpt fra praksis. Svært mange glemmer at det meste man foretar seg er basert på teoretiske konstruksjoner. Enhver kommunikasjon for eksempel, er basert på tegn av sosial karakter som må læres og som finner sted innenfor en teori om hva kommunikasjon er. Det samme gjelder praksis: det finnes ingen fullstendig uteoretisk adferd. Til og med et toalettbesøk forutsetter en teori om hva et toalett er."
Hovedområdet estetikk, med fokus på samtidskunst, skal ifølge foreleser plassere seg i mellomrommet mellom filosofisk estetikk og kunstteori, hva nå det kan være? Særlig fokus kommer vi visst til å ha på kunst som relaterer seg til sted og situasjon. I like:)
Noe jeg liker godt, er at hovedområdet fagdidaktikk vil bevege seg utenfor det fagdidaktiske feltet skolen, mot et videre formidlingsfelt. Det kan sikkert være mye. Jeg ser for meg ulike typer målgrupper. Museumsbesøkere innenfor kunstformidlingsfeltet er en gruppe. Formidling opp mot politikere og andre maktpersoner som må iverksette tiltak og prosjekt som krever kunnskap om kunst og håndverk kan være en annen. Jeg liker også at vi skal arbeide med pedagogiske overbyggende teorier innenfor pedagogisk filosofi.
Det siste hovedområdet, vitenskapsteori og forskningsmetode, skal hjelpe oss å gi faglige begrunnelser på kunstfaglig praksis. Dette virker som en morsom måte å lære vitenskapsteori på. Forstå ideene bak kunsten via ulike vitenskaplige metoder. Det oppleves akkurat nå litt uhåndgripelig, men dagens forelesning gjorde det litt tydeligere. Skal skrive et eget innlegg om det nå snart.
Foreløpig er det litt vanskelig å se hvordan vi skal jobbe med dette, men jeg regner med at det blir litt tydeligere når vi kommer i gang med forelesningene og det praktiske arbeidet knyttet til disse. Jeg synes det høres veldig bra ut at vi skal jobbe mye praktisk underveis i tilknytning til de gjennomgangene vi har. Jeg liker denne vekselvirkningen mellom teori og praksis. Teorien vil forhåpentligvis oppleves mye mer levende, for vi kan tidlig undersøke hvordan teorien kan anvendes praktisk og omvendt...
Kjetil Røed skriver i en kritikk av Anders Johansens Nonfiction: "Problemet med teori er ofte at det skilles for skarpt fra praksis. Svært mange glemmer at det meste man foretar seg er basert på teoretiske konstruksjoner. Enhver kommunikasjon for eksempel, er basert på tegn av sosial karakter som må læres og som finner sted innenfor en teori om hva kommunikasjon er. Det samme gjelder praksis: det finnes ingen fullstendig uteoretisk adferd. Til og med et toalettbesøk forutsetter en teori om hva et toalett er."
Hovedområdet estetikk, med fokus på samtidskunst, skal ifølge foreleser plassere seg i mellomrommet mellom filosofisk estetikk og kunstteori, hva nå det kan være? Særlig fokus kommer vi visst til å ha på kunst som relaterer seg til sted og situasjon. I like:)
Noe jeg liker godt, er at hovedområdet fagdidaktikk vil bevege seg utenfor det fagdidaktiske feltet skolen, mot et videre formidlingsfelt. Det kan sikkert være mye. Jeg ser for meg ulike typer målgrupper. Museumsbesøkere innenfor kunstformidlingsfeltet er en gruppe. Formidling opp mot politikere og andre maktpersoner som må iverksette tiltak og prosjekt som krever kunnskap om kunst og håndverk kan være en annen. Jeg liker også at vi skal arbeide med pedagogiske overbyggende teorier innenfor pedagogisk filosofi.
Det siste hovedområdet, vitenskapsteori og forskningsmetode, skal hjelpe oss å gi faglige begrunnelser på kunstfaglig praksis. Dette virker som en morsom måte å lære vitenskapsteori på. Forstå ideene bak kunsten via ulike vitenskaplige metoder. Det oppleves akkurat nå litt uhåndgripelig, men dagens forelesning gjorde det litt tydeligere. Skal skrive et eget innlegg om det nå snart.
Den store presentasjonsdagen!
I går presenterte vi alle (17) våre interessefelt. Det var utrolig inspirerende å høre om og se på alle de ulike prosjektene til de andre på studiet. Flest beveget seg kanskje mot formgiving og håndverksfaget, innenfor tekstil, vev, tegning, maleri m.m. Tema som særlig ble problematisert var miljø, gjenbruk og kjønnsrolleproblematikk. Noen problemstillinger oppsummert: Hvordan kan man bruke veven i nye sammenhenger, på nye måter i et samfunn som tenker på dette som noe foreldet? Hvordan jobbe skulpturelt med å fremstille en tilstand mellom det åndelige og det fysiske? Hvordan jobbe frem kreativitet fysiskt vs digitalt? Hvordan kan man jobbe med bokbinding som kunst? Hvordan kan abstraksjon være overskridende? Hvordan kan man få større kontroll på erfaringen i det flyktige teknologifikserte samfunnet? Hvor skal man stoppe i en metamorfoseprosess mellom det figurative og det abstrakte? Hva skjer i overgangsstadiene mellom det figurative og det abstrakte? Hvordan kan man integrere håndverksfaget og det estetiske inn i andre fag i skolen? Hvordan kan man jobbe med å bygge opp jenters selvtillit ved å bruke design og håndverk? Hvordan styrer tekst hvordan vi tolker et bilde? Hvordan kan man dra inn element fra både norsk og palestinsk kultur i arbeidet tradisjonelle tekstil-tradisjoner?
Jeg er noe usikker på hva jeg skal jobbe med på masteroppgava. Jeg er opptatt av teknologi, og hva teknologien kan føre til av endringer i våre hverdagserfaringer. Når det gjelder medium har jeg en særlig forkjærlighet for fotografiet som medium, og film som uttrykk, men opplever meg ellers ganske åpen for ulike typer medier bare vi sier noe interessant med dem.
Jeg er ikke så opptatt av vakre bilder. Elsker snapshotfotografiet. Noen fotografier innefor denne tradisjonen som jeg liker godt er Wolfgang Tillmanns, William Eggleston, Stephan Shore (American Surfaces). Jeg er også veldig fascinert av iscenesatte fotografier til kunstnere som for eksempel Cindy Sherman og Jeff Wall. Dusseldorfskolen er heller ikke å forakte. Jeg er veldig fascinert av Bernd og Hilla Bechers store industrielle prosjekt og mange fotografer som har utviklet seg fra denne tradisjonen, som Thomas Struth.
Jeg presenterte mine to bøker En gang til, og En gang til 2, og manuset Remembrance of things passing. Jeg hadde planer om å vise mer ting, men tiden gikk ekstra fort denne dagen. Hehe, litt morsom formulering med at tiden gikk så fort denne dagen. Det er nettopp tid og mulighet for å kunne få kontroll på tiden som er ett av temaene i bøkene. Det fotografiske uttrykket i de to bøkene er forskjellige. Det jeg ønsket å undersøke var forholdet mellom uttrykk og teknologi. Teknologien jeg hadde tilgjengelig på reisen, både fotoutstyr, men også teknologisk forfytttningsmiddel (bil vs buss), påvirket min opplevelse av reisen og landskapet og uttrykket på fotografiene.
Når jeg besøker utstillinger, tiltrekkes jeg som oftest først fotografiet eller filmen. Jeg jobbes selv også mest med disse mediene, men er egentlig åpen for å bruke det som passer i.f.t hva jeg undersøker. Jeg er for tiden særlig opptatt av å studere hvilken funksjon fotografiet har i vårt samfunn. Vi bombarderes med bilder hver dag ute på gata, eller på TV, eller på datamaskinen, og vi fotograferer selv masse. Fotografiet er trolig det mest demokratiske mediet vi har. Med digitalkamera, og nå sist mobiltelefonkamera og de utallige nettsamfunn for å laste dem opp i, virker det som de tar enda mer plass i våre hverdagsliv.
Jeg liker også godt tekst til bilder. Jeg har noe tekst i bøkene mine, og liker å leke meg med tekst til fotografier og se hva som skjer. På bloggen min kan du se noen eksempler. Jeg ser at teksten og fotografiet til sammen ofte får en touch av både kommentar og humor, innbladet referanser fra populærkultur, ofte musikk og film.
Jeg er noe usikker på hva jeg skal jobbe med på masteroppgava. Jeg er opptatt av teknologi, og hva teknologien kan føre til av endringer i våre hverdagserfaringer. Når det gjelder medium har jeg en særlig forkjærlighet for fotografiet som medium, og film som uttrykk, men opplever meg ellers ganske åpen for ulike typer medier bare vi sier noe interessant med dem.
Jeg er ikke så opptatt av vakre bilder. Elsker snapshotfotografiet. Noen fotografier innefor denne tradisjonen som jeg liker godt er Wolfgang Tillmanns, William Eggleston, Stephan Shore (American Surfaces). Jeg er også veldig fascinert av iscenesatte fotografier til kunstnere som for eksempel Cindy Sherman og Jeff Wall. Dusseldorfskolen er heller ikke å forakte. Jeg er veldig fascinert av Bernd og Hilla Bechers store industrielle prosjekt og mange fotografer som har utviklet seg fra denne tradisjonen, som Thomas Struth.
Jeg presenterte mine to bøker En gang til, og En gang til 2, og manuset Remembrance of things passing. Jeg hadde planer om å vise mer ting, men tiden gikk ekstra fort denne dagen. Hehe, litt morsom formulering med at tiden gikk så fort denne dagen. Det er nettopp tid og mulighet for å kunne få kontroll på tiden som er ett av temaene i bøkene. Det fotografiske uttrykket i de to bøkene er forskjellige. Det jeg ønsket å undersøke var forholdet mellom uttrykk og teknologi. Teknologien jeg hadde tilgjengelig på reisen, både fotoutstyr, men også teknologisk forfytttningsmiddel (bil vs buss), påvirket min opplevelse av reisen og landskapet og uttrykket på fotografiene.
Når jeg besøker utstillinger, tiltrekkes jeg som oftest først fotografiet eller filmen. Jeg jobbes selv også mest med disse mediene, men er egentlig åpen for å bruke det som passer i.f.t hva jeg undersøker. Jeg er for tiden særlig opptatt av å studere hvilken funksjon fotografiet har i vårt samfunn. Vi bombarderes med bilder hver dag ute på gata, eller på TV, eller på datamaskinen, og vi fotograferer selv masse. Fotografiet er trolig det mest demokratiske mediet vi har. Med digitalkamera, og nå sist mobiltelefonkamera og de utallige nettsamfunn for å laste dem opp i, virker det som de tar enda mer plass i våre hverdagsliv.
Jeg liker også godt tekst til bilder. Jeg har noe tekst i bøkene mine, og liker å leke meg med tekst til fotografier og se hva som skjer. På bloggen min kan du se noen eksempler. Jeg ser at teksten og fotografiet til sammen ofte får en touch av både kommentar og humor, innbladet referanser fra populærkultur, ofte musikk og film.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
