SITE:Bjørvika

Vi kartla litt om hva vi vet om Bjørvika. Noen punkter som ble nevnt:

- Fra industri til urbanisering!
- Munchmuseet-konflikt
- operakonflikt
- barcode-konflikt
- Gi området et løft.. ved å senke ned trafikken.
- Mål: Skape ett attraktivt område og et godt område å bo i.
- Plassering: Viktig for utvikling.

Jeg har jobbet mye med bilder i undervisningsammenheng, både utfra et uttrykkshistorisk perspektiv, ett rent estetisk perspektiv og utfra et mer teknisk håndverksperspektiv. Jeg har studert hvordan fotografiet og filmen og grafiske plakater har blitt brukt som sterke propagandistiske virkemidler gjennom historien og i vår samtid. Noe jeg ikke har fundert mye over i denne sammenhengen, er hvordan visuelle presentasjoner over byplanlegging også kan bruke sterke retoriske virkemidler for å få gjennomslag hos politikere. Flere og flere avgjørelser baserer seg i dag på visuelle presentasjoner; grafiske fremstillinger eller interaktive 3D modeller. Men hva om vi ikke har ferdigheter i å lese disse? Hva om de som skal ta viktige beslutninger om fremtidig byplanlegging ikke kan lese sentrale visuelle fremstillinger?

Det arkitektoniske rommet speiler oss ikke bare som kulturelle samfunn. Arkitekturen gjør noe med vår mentale tekning og vår mentale trivsel, og er langt mer bestandig enn politiske ideologier. Det må derfor være svært viktig at de beslutningene som tas, tas på et så realistisk og korrekt grunnlag som mulig.

De to fotografiene nedenfor kan gi oss noen indikasjoner på hvordan vi kan forholde oss ulikt til ulike arkitektoniske flater som vi passerer ute i det offentlige rommet. Den ene veggen er langt mer transparent og reflekterende enn den andre, og de objekter som plasserer seg i.f.t denne flaten, vil bli reflektere seg mer i, og gli mer inn og bli en del av denne flaten.

Jeg mener at disse to fotografiene illustrerer hvordan det relasjonelle forholdet vil variere avhengig av det arkitektoniske materialet, og at de valg av material en tar speiler det samfunnet vi lever i. Jeg mener treet plassert inntil det u-gjennomtrengende faste materialet mye brukt til å bygge arbeiderboliger under det industrielle samfunnet, oppleves langt mer autonomt enn treet plassert nær det mer transparente, reflekterende materialet mer brukt i dag. Her er samspillet mellom material og objekt langt tydeligere.

Jeg merker jeg er litt ute på tynn is når jeg begynner å skrive om arkitektur. Forhåpentligvis vil jeg opparbeide meg noe mer kunnskap og ferdigheter om emnet etter denne workshoppen m.fl prosjekt. Men jeg har lenge interessert meg for ulike arkitektoniske rom og også hva som skjer i de ulike rommene. Som gatefotograf har jeg særlig vært opptatt av hva som skjer i det offentlige rommet, og som lærer har jeg blitt mer og mer opptatt av medvirkning.

Dette er store omfattende tema, så det får bli andre blogginnlegg senere etterhvert som vi jobber frem dette prosjektet. Jeg har en følelse av at vi kommer til å fokusere på medvirkning i det offentlige rommet i Bjørvika-prosjektet.

En problemstilling som ble skissert opp var: Hvordan skal vi sikre reell medvirkning i prosesser som angår mange? Når planer først blir vedtatt er det svært vanskelig å endre retning. Liv Merete Nielsen skriver i sin tekst Politikere mangler blikk for det visuelle (Aftenposten 16.11.02) at "uten visuell kompetanse kan politikerne bli ett lett bytte for utbyggerne og pressgrupper fordi de ikke forstår konsekvensene av tegningene de blir forelagt som grunnlagsdokument i byggesaker".

Jeg har blitt nysgjerrig på emnet, og lurer på hva som faktisk gjøres i kommunen for å sikre reell medvirkning i.f.t prosjektet i Bjørvika? Både når det gjelder visuelle planer som presenteres i.f.t byplanleggingsprosjektet, men også hvilke mennesker og grupper som får mulighet til å påvirke.