To inntrykk, to avtrykk, to dager på rad: Skrivekonkurranse og overvåkingskamera

I går var jeg på kveldsmøte på DogA, med tema Kritikk til Tusen. DogA etterlyser offentlig kritikk av design og arkitektur og har derfor invitert til skrivekonkurranse. Design og arkitekturkritikk får i dag lite plass i den norske offentligheten, og om det skrives noe så er det mer som produktanmeldelser eller presentasjon av ett nyåpnet bygg med eller uten budsjettoverskridelser.

Jonathan Glancey, kjent britisk arkitekturkritiker og skribent i blant annet The Guardian, skulle holde foredrag og svare på spørsmål om hvordan vi kan skrive god design- og arkitekturkritikk. Han måtte melde avbud, men Maziar Raein var så grei å hoppe inn på sparket.

Maziar er studieleder for masterstudiet i design ved Kunsthøgskolen i Oslo, og ansvarlig for koordinering av masterprogrammet. Han underviser i egen spesialisering grafisk design samt utvikler teori og forskningsmetoder for masterstudiet.

Maziar skisset opp noen hovedlinjer vi kan tenke på når vi skriver kritikk. Her kommer noen notater i stikkordsform. Han skilte mellom en intern og en ekstern dynamikk koblet til produktutvikling eller nybygg. Den interne dynamikken handler om utviklingsprosessen, og den eksterne dynamikken om effekten av produktet / bygget. Hva fører det til av sosial endring?

Noen navn han trakk fram som interessante: Richard Florida, Rise of the Creative Class, John Thackara, In the Bubble. Wayne Hemingway, Why should good design be for the rich?, Ken Robinson, Creativity and Education (TED), Don Gislason, Paradigm Shifts.

3 perspektiv på designprosessen:
- The role of design
- The designer
- The designed object

I forgårs var jeg på ett annet kveldsmøte. Evenementet tok plass på UKS, og hadde den langt mindre tiltalende tittelen, Kald Klinikk. Innholdet i samtalen var interessant, men posisjoneringen mellom de (kunstner og kunstkritiker) og oss (de som kom for å høre på) var temmelig distansert. Vi var alle plassert i en rekonstruksjon av rettslokalet fra Orson Welles’ filmatisering av Prosessen fra 1962, og kunstner / kunstkritiker var hevet flere meter over oss andre.

Det var en samtale mellom den indiske kunstneren og medieaktivisten Shaina Anand og kritiker Marit Paasche, og del av et samarbeid mellom Henie Onstad Kunstsenter og Unge Kunstneres samfund i forbindelse med de respektive utstillingene Reality Effects: when reality is put to work (HOK) og Like a Dog! (UKS).

Shaina Anand viste to filmer før samtalen. I CCTV Social har hun klippet sammen arkivmateriale hun fikk tilgang til fra kontrollrommet som styrer de mange overvåkingskamera stasjonert på og rundt Arndale Shopping Centre i Manchester. Området overvåkes i en omkrets på 3 km og det var visstnok installert over 200 kamera.

I Khirkee-window lagde hun et åpent TV-krets system mellom 4 ulike rom i et nærmiljø, og skapte et lokalt kommunikasjons nettverk med feed-backmuligheter. I sann tid kunne personene i de ulike rommene se seg selv g de 3 andre rommene via monitorer, og kunne på den måten kommunisere med hverandre.

Shaina jobber også med å etablere et omfattende online filmmaterial-arkiv, Pad.ma (Public Access Digital Media Archive).