Holder på å orientere meg om hva jeg skal jobbe med på masteroppgava mi. Orienteringen tar form av å re-orientere meg i teoriverdenen og forskningen, særlig innenfor tenkning koblet til visuell kultur, fotografi, teknologi, møter og hverdagserfaring. Og jeg skal etterhvert orientere meg om disse begrepene og erfaringene innenfor kunstverdenen også.
Orienteringen har også en fysisk side. Jeg må ut i virkeligheten med følehornene mine. Må møte på / støte på erfaringer det er verdt å stoppe opp ved.
At jeg beveger meg ut i verden med følehornene på, trenger ikke nødvendigvis bety at jeg må gå ut av døra mi i leiligheten. Jeg kan fint navigere meg ut i verden via Internett. Men denne dagen, torsdag var det, som jeg nå ser tilbake på med litt ironisk distanse, beveget jeg meg ut døra og inn i skogen.
Jeg ble med noen av mine orienteringsfokuserte venner ut i marka, for å finne noen poster. 6 poster skulle vi finne, og jeg bestemte meg for å ta et bilde med fotoapparatet mitt hver gang vi måtte stoppe for å orientere oss på kartet. Ja, og så avfotograferte jeg selvfølgelig selve hovedmålene, selve postene.
De fem første postene fant vi så lett som ingenting, og jeg tenkte at dette var jammen en lett match. Men den sjette posten hadde bestemt seg for å gi oss en utfordring. Vi havnet ute i myra, og ble ekstra våte på bena uten å finne den siste posten. Etter intens leting i alle retninger rundt det våte, tunge myrområdet måtte vi re-orientere oss ved å gå tilbake til utgangspunktet og begynne på nytt. Denne gangen ved å se nøyere på kartet og bruke kompasset.
Til slutt fant vi posten, som var veldig godt unnagjemt. Når vi nærmet oss den så det ut som om ett menneske sto og gjemte seg bak ett tre. Hehe, vi ble skremt alle tre, før vi innså at vi hadde funnet den godt unnagjemte siste planlagte stoppen.
Noen fotografier fra de ikke-planlagte stoppene:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar