SITE: Forestilling og konstruksjon

Vi fikk i dag en kort introduksjon til ulike posisjoneringer som ulike kunstnere har tatt i sitt estetiske virke. På masterstudiet skal vi innarbeide feltkunnskap i vekslingen mellom den visuelle og den verbale kunnskapen. Vi må altså ta med oss ett vitenskapelig perspektiv inn i Bjørvika-prosjektet. Jeg liker dette metodiske perspektivet på kunsten: jeg opplever det som om man de-romantiserer kunsten og likestiller den kunstneriske aktivitet med andre aktiviteter i samfunnet som har mål på seg til å undersøke virkeligheten. Hvilke aktiviteter er det? Vitenskapen, filosofien.... Ide, virkemiddel og fremstilling henger tett sammen uansett om man arbeider frem et visuelt bilde, en poetisk idé eller en teoretisk idé. BÅDE forestilling OG konstruksjon er utgangspunkt for undersøkelsen av verden.

Vår foreleser satte opp 3 påstander som viser paralleller mellom kunst og vitenskap:

Tre påstander:
a) Kunstneren (forskeren) velger å gjøre oppmerksom på ulike forhold i verden.
b) Kunstneren (forskeren) bruker et utvalg av kunnskaper i arbeidet med form og farge (vit.prosjekt)
c) Kunstneren (forskeren) arbeider med form og farge (tekst) ut fra et idégrunnlag

Noen eksempler på metodiske infallsvinker hentet fra kunsthistorien:

Cezanne: Formalestetisk rasjonalitet / blikk:
- Studiet av naturen.
- Sylinder, Kjegle, Kule.
- Lovmessigheter.
- Modernismens far.

- er i dialog med tradisjonen

Goldsworthy: Fenomenologisk, hermeneutisk tolkende tradisjon. (Hva betyr dette for meg?)
- forandringer i materialene, været og årstiden. Naturmaterialenes egenart.
- jorden er kilden
- åpne-ikke ordnede former
- økologisk fundert og fortolkende blikk
- grunnlagstenkning
- det taktile som kunstnerisk virkemiddel

- er i dialog med naturen

Seurat: objektivistisk vitenskapsideal.
- pointillisme
- lovmessigheter
- farge og visuell persepsjon
- simultankontrast, lysets optiske oppløsning

Nicolai Astrup:
- se naivt på naturen
- menneskelige stemninger
- sansende og fortolkende
- naturens egen farger

Om forskjellene mellom grunnlagsforskning og anvendt forskning:
GF: Skal ikke nødvendigvis bli til noe.
AF: Har et klart mål.