Dags å fokusere enda mer

I dag ble vi presentert for første arbeidskrav. Nå er det dags å begynne å snevre oss inn, og måten vi skal gjøre det på er å skrive oss inn i feltet. Ikke hvilket som helst felt, men det estetiske feltet vi har tenkt å skrive masteroppgave innenfor. Men hva om man ikke har funnet feltet enda?

Jeg har forsøkt å sette foreløpige ord på mine interessefelt. Utfra dette hadde jeg i dag et møte med to på institusjonen som arbeider innenfor Visuell kultur, i håp om at jeg kunne få litt veiledning på hvordan jeg kan snevre ting inn enda mer. Jeg limer inn notatene jeg skrev før møtet, notater jeg sendte som mail til de jeg skulle ha møte med. Det kan være interessant å se om jeg kommer til å gå videre på noen av disse feltene. Jeg har finpusset litt på mailen... beklager--lokal sensur, men ikke på sitt verste...

"Når jeg begynte på masterstudiet, så ønsket jeg å jobbe videre med fotografiet, og ville gjerne fortsette å undersøke ulike måter å uttrykke seg med fotografiet avhengig av ulike teknologier. Jeg ville gjerne utforme dette som et eget kunstnerisk prosjekt, som kunne gi meg nye erfaringer som jeg kan ta med meg videre inn i ett formidlingsperspektiv. Jeg synes fremdeles dette er veldig spennende, og har overhode ikke forkastet tanken, men nå har jeg utvidet min horisont ytterligere og vil bearbeide dette litt før jeg bestemmer meg.

Noen tema å jobbe videre med: I fjor kom jeg tilbake fra ett år i Argentina, hvor jeg blant annet presenterte fotoboken min Once More på Espacio Eclectico i Buenos Aires. Fotoboka ligger må på fotokunstgalleriet www.vvvgallery.com i Buenos Aires. Jeg jobbet også med en fotograf som hadde etablert flere workshops for de unge immigrantene i de fattige utkantstrøkene - villaen. Hans utgangspunkt var at om de ikke blir sett og hørt, så la oss prøve med ett annet språk, bildespråket. han brukte en spesiell metode for å skape en felles dialog om fotografiene. Gjennom Kunnskapsløftets Prosjekt til fordypning fikk jeg mulighet til å opprette ett eget fag med egen lokal læreplan. Jeg designet et 6 timers fotofag som jeg kalte Fotobok, og min tanke var å prøve ut liknende metoder som jeg hadde lært fra workshop i Argentina. Jeg tenkte at immigrantene brukte fotografiet som integrasjonsverktøy. Mine elever bor i den rikeste delen av verden, men trenger hjelp til å se sitt nærmiljø. I ett flyktig, tingliggjort, digitalisert samfunn kan vi lett glemme å verdsette vårt lokale miljø. Hvordan kan vi bruke fotografiet til å hjelpe dem til å se sin nære virkelighet bedre?

I fotoprosjektet for videregående elevene på Oslos vestkant jobbet vi sammen med å finne frem til elevenes rom, noe jeg syntes var spennende og gjerne vil fortsette å utvikle. Jeg tok utgangspunkt i elevenes produksjoner, og med utgangspunkt i fotografiene deres hadde både jeg og de andre medelevene samtaler om fotografiene. Jeg forsøkte å gi dem faglig påfull som jeg så kunne kobles på deres produksjon. Etterhvert ble de presentert for ulike eksempler, både historiske og samtidige fotouttrykk, som kunne hjelpe dem videre.

Jeg har søkt litt rundt etter likende prosjekt knyttet til unge mennesker, og ble fascinert av prosjektet til Eivind Lentz, som jobber med visuell identitet. Prosjektet Se meg er spennende, og jeg har fundert litt på hvordan jeg kan videreutvikle dette. Jeg tenker at vi idag besitter en visuelle identitet som ikke bare er forankret i fotografiet, men også flere medier / uttrykk samtidig. Hvordan man jobbe med dette komplekse uttrykkmangfoldet?

Jeg har også snust litt masteroppgaver på HIO, og en av de første jeg stoppet opp ved var Anne Austestads oppgave Inside / outside, hvor hun studerer hvilke fortellinger om fotografiet som skapes i skolen, og reflekterer over skolens og elevenes fortellinger og forholdet dem imellom.

Når vi jobbet med det stedspesifikke Bjørvika-prosjektet helt i begynnelsen av masterstudiet, fikk jeg øynene opp for stedet og de fortellingene som er knyttet til et sted. Både de fortellingene som allerede er forbundet med stedet, og de som blir til i møtet med stedet. På gruppen min arbeidet vi relasjonelt, med naboskapstanken som idé. Jeg ser jo at det finnes mange interessante koblingsmuligheter mellom mitt fotoundervisningsprosjekt og stedspesifikke studier, (eller med mer variert bruk av medier).

Jeg kan fortsette å utvikle teorier og praksiser knyttet til fotografi og nærmiljø, men jeg har også tenkt tanken at det kan være spennende å bryte med nærmiljøtanken. I disse globale tider, hvor vi reiser mye, og hvor vi er nærmere tilknyttet andre steder gjennom både globale strukturer og massemedia, så tenker jeg at det er viktig at vi også opparbeider oss en evne til å knytte oss til steder som ikke ligger i vårt umiddelbare nærmiljø. Jo lettere vi klarer å tilknytte oss til ulike steder, jo mer tror jeg vi vil sette pris på stedet og ta ansvar for det. Her kommer også et miljøaspekt inn.

Jeg synes denne koblingen mellom sosial og privat identitet er spennende, og kunne godt tenke meg å utvikle et prosjekt på dette. Det finnes jo mange måter å jobbe med dette på. Jeg har ikke fundert så mye på det enda, men fant i dag hovedfagsoppgava til Beathe Øverjordet, om Blikk på Hus, som virket spennende, og som jeg kanskje kan hente inspirasjon fra, og utvikle med tanke på sted.

Når jeg i 2003 tok pedagogikk med fagdidaktikk i Historie og Mediekunnskap, lagde jeg ett kildeundervisningopplegg for faget Nyere Historie ment for Medie- og kommunikasjonselever i 3 klasse på videregående skole, hvor elevene skulle bli kjent med ulike typer bilder. De begynte med å sammenligne et maleri, malt med utsikt fra Ekebergsletta og ned mot Bjørvika, med ett fotografi tatt på samme sted 100 år etterpå. Da kunne elevene, ved å studere bildene, gjøre seg opp meninger om utviklingen av Oslo mellom disse 100 årene. De ble også kjent med to uttrykk, fotografiet og maleriet, som sentrale representasjonsformer i to ulike perioder. Så gikk de ut og tok ett nytt foto selv, (altså lagde en egen kilde), før de lagde en animasjon slik de så for seg Oslo-området i fremtiden.

Jeg leser for tiden boken Mindesmerker; tid og erindring i fotografiet (Mette Sanbye) hvor hun sier at det å fortelle en historie om sosial og privat identitet har vist seg å være ytterst velegnet for installasjonsformen, fordi installasjonen kan fiksjonalisere et rom på en måte, som enkeltobjekter sjeldent kan. Hun undersøker her Ilya Kabakovs installasjoner i normal romsstørrelser. Jeg har selv jobbet med ett IKEA-skap hvor jeg har plassert ulike fotografier / ting inni. De som betrakter kan velge om de vil stenge eller holde åpent skapet, avhengig av smak. I skolesammenheng kunne for eksempel hver elev få hver sin eske og skape sin egen installasjon, sitt eget rom, og fylle sitt eget rom med meningsfylte fotografier, tekster (sms, epost, chat), ting osv. Jeg ser for meg installasjoner i miniatyr for liknende Ilya Kabakovs rom i normal størrelse. Ah, tenk om elevene kunne dekorere en hel skolekorridor."

Ja, det var slutt på den første idérunden, som jeg sendte avgårde 2008-09-11 21:37. I dag fikk jeg litt lesetips, og håper at jeg utfra dette klarer å snevre meg inn ytterligere slik at jeg heller bruker tid på å lese meg grundig inn i mitt fagfelt i stedet for å bruke masse tid på å lete.... Ja, ja, ikke dumt å lete, men det har jeg jo allerede gjort en del. jeg ønsker meg selv lykke til:)