JEG forsøker nå å forstå hva som egentlig ble formidlet, særlig det sublime.
Utgangspunktet mitt er at jeg ikke tror på at en sublim erfaring i møtet med noen fenomen i dag er mulig. Jeg tror at det transparente og flyktige som preger dagens samfunn, har gjort noe med oss som levende subjekter, slik at vi ikke er kapable til å oppleve det sublime. Den assosiasjonen jeg får til det sublime i kunsten, er den modernistiske, opphøyde, romantiske, religiøse troen på kunstens guddommelighet, og den mannlige kunstneren som den eneste praktikanten av denne.
Jeg innser at samfunnet er i endring hele tiden, og jeg er klar for å åpne opp mitt syn på den sublime erfaringen: Selv om jeg ikke har stor tro på at den sublime erfaring er mulig i dag, betyr ikke det at den ikke vil kunne oppleves igjen. Jeg vil fundere på om det sublime kan få en fornyet rolle, som en mulig erfaring for det moderne mennesket.
Jeg funderer også på om boka Passionen enligt G.H, av den brasilianske forfatteren Clarice Lispector, i sin helhet faktisk er ett forsøk på å beskrive den sublime erfaring. Det kan jo synes som et paradoks, siden i alle fall Kant mente at den sublime ikke kunne defineres. Clarice forsøker også alt hun kan å skrive seg ut av språket ved å motsi seg selv hele tiden. Bokens tagline er:”Jag tittade på den, kackerlackan; jag hatade den så mycket att jag solidarisk gick över till dess sida, för jag stod inte ut med att vara ensam med min aggression.”
Jeg vet også at jeg kan si noe om det sublime utfra disse to maleriene:
Før jeg verifiserer eller falsifiserer mine antagelser om det sublime, så repeterer jeg forelesningen om estetikk.
Hva er ESTETIKK? aisthetike (fornemmelse), aisthesin (sans)
1735: Først brukt av Alexander Gottlieb Baumgarten i betydningen ”vitenskapen om hvordan man kan erfare via sansene.”
1757: David Hume forsøker i ”Standards of taste” å legge et grunnlag for å kunne diskutere god og dårlig smak.
Senere: læren om det skjønne i kunst og kultur. Fransk encyclopedia.
I dag: mange definisjoner. Sammensmeltning av kunstfilosofi, psykologi og sosiologi.
Dannelsen av autonome felt skaper et grunnlag for et kunstbegrep. Vokser frem på 1700-tallet.
- estetikk (KANT) – kunstens autonomi
- kritikk (frankrike) – verket i sentrum (Diderot)
- historie (tyskland) – Winckelmann 1764 - Geschichte der Kunst des Alterthums
- de skjønne kunster: maleri, skulptur, arkitektur, musikk
I dag: visuell kultur: medieteori, antropologi, samfunnsgeografi, sosiologi: Skiller ikke kunsten ut fra omgivelsene ellers.
KANT: Kritikk av dømmekraften. Om det skjønne
Hva skjer når vi feller en smaksdom?
1. Utløser et velbehag ved interesseløs betraktning. Ingen praktisk relasjon til tingen. Hans eksempler har visstnok ikke vært en suksess for ettertiden. (tapet. mønstre, musikk uten sanglig tekst, natur…))
2. Velbehaget er ikke basert på begreper eller kunnskap. Det skjønne er singulært. Smaksdommen produserer ikke kunnskap. Vi kan ikke sette opp regler som utgangspunkt for hvorfor noe er skjønt. Vi bestemmer ikke tingen, men reflekterer over den.
3. Formålsløs formålsløshet: Alt i tingens form er rettet mot et formål som bare er tingen i seg selv. Ingen ekstern funksjonalitet. Fri skjønnhet / kunst vs avhengig skjønnhet.
4. Nødvendighet. Smaksdommen er verken rent subjektiv eller rent objektiv. Har en viss allmenngyldighet. Kan bli enige om noe, men ikke nødvendigvis?)
DET SUBLIME – per definisjon udefinerbart.
Wallenstein (Et grensebegrep)
Noe som på samme tid er tiltrekkende og frastøtende.
LONGINOS: hos ham begrepet første gang forekommer, ca 200 e.kr. En traktat, en retorisk figur etter Aristoteles. ”Det rette øyeblikket”.
KANT: en følelse som utløses hos oss, ikke en egenskap ved ting eller fenomen.
2 typer av det sublime:
1. Matematisk (om størrelse). Det er ufattelig stort.
2. Dynamisk (om styrke). Opplevelse av naturen som overmektig. Leder til en oversanselig opplevelse som via et brudd gir en opplevelse av frihet.
GENIET:
- har en naturgave som utløser nye regler i kunsten
- er ubevisst, men åpner seg for naturen og lar den tale gjennom seg
- kan bryte med reglene og smaken og være opphav til nye regler og ny smak
- kan ikke selv beskrive eller analysere sin egen aktivitet. Dette kan heller ikke overføres eller læres bort.
- geniets verker er eksemplariske
- geniets evne ligger i å framstille estetiske ideer som har en ”tåkete” karakter. De lar seg ikke uttømme gjennom logisk eller begrepsmessig analyse.
- eksempel: isis slør ”Jeg er alt som er til, som var til og som skal bli til, og mitt slør har ingen dødelig løftet.”
LEONARDO DA VINCI: før-geni kunstner. Michelangelo. Verkstedskunst.
LYOTARD: det sublime drifter til å fremstille det som ikke kan fremstilles
- den sensibiliteten som karakteriseres modernismen (Rotko)
BARNETT NEWMAN 1948 Onement 1.”The sublime is now” Argumenterer for en ny type kunst, fri for europeisk tradisjon. Øyeblikket (jødisk kabbale) et brudd som finns i tiden.
HEGEL: tysk idealist 1770-1831.
- dialektikken: tese fremkaller antitese som resulterer i syntese.
- historien som prosess
- forelesninger om estetikken utgitt 1835. Søker å overvinne Kants skille mellom form og innhold i en dialektisk forening, formulert i ordene:” form slår om i innhold og innhold i form”. Likevel er innholdet i siste instans det avgjørende momentet i denne syntesen.
ROMANTIKKEN videreutvikling av Kant. SCHILLER: Brev om menneskets estetiske oppdragelse. Opptatt av frihet, som dyrkes i større grad enn hos Kant.
CASPAR DAVID FRIEDRICH: Wanderer above the mist. 1818. Symbol for romantikken, og illustrasjon av det sublime?
EUGENE DELACROIX: Liberty leading the people 1830. Den første moderne maler. Her begynner det moderne. Cezanne opptatt av Delacroix.
Brudeferden i Hardanger. 1848.
MODERNISME (MARSHALL BERMAN)
- MODERNISERING (av samfunnets økonomi og infrastruktur)
- MODERNITET (som allmenn tilstand i en kultur som har fått en skjerpet sensibilitet i møte med det kontingente (som er logisk mulig, men ikke nødvendig) og skiftende.
- MODERNISME. Kunstneriske skiftende reaksjoner og tematiseringer av det moderne (ismer).
All that is solid meltis into air; The experience of modernity )345-345)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar