Jeg liker å se utvikling visuelt, og fikk assosiasjoner til utviklingen av kartproduksjon. De "fantastiske" renessanse kartene fra 1500 tallet viser tydelig at menneskene da hadde en annen virkelighetsforståelse for hva som definerer virkeligheten enn i dag. Mytologiske monstre var like viktige representasjoner på kartet som andre mer synlige fisker, båter og konturer i landskapet. Noen morsomme eksempler her:
Det finnes ulike forestillinger om hva vitenskap er, om hva kunnskap er og hvilke normer som man bør holde seg til i arbeidet med å etablere kunnskap.
Sentrale vitenskapelige spørsmål man hele tiden stiller seg er
- hva er teori og fakta?
- hva er gyldighet?
- hva kan vi oppnå av sikker kunnskap?
- kan vi oppnå sikker kunnskap?
- kan vi skaffe bevis.
Forskningsdesign: Det er vanligere å vanligere å kalle forskning for design, hva nå det innebærer? Som jeg har forstått skal designbegrepet tydeliggjøre at forskningen er en prosess under stadig utvikling. Vi diskuterte ikke designets plass innenfor forskning på fredagens forelesning, men vi kommer trolig tilbake til det? Forskningsdesign består i alle fall av en prosess, hvor hensikten er å se linjer, se prosessen og se helheten i forskningsopplegget
Prosessen ser slik ut:
- en (mindre detaljert) plan
- et mindre detaljert forskningsopplegg
- en grov skisse til hvordan en
- konkret undersøkelse skal utformes
Prosessen inneholder en rekke variabler i.f.t type problemstilling, tid, føringer gitt av finansieringskilden eller studieplaner eller den praktiske eller teoretiske kunnskapskompetanse som forsker / forskningsteam innehar.
Vi forholder oss hele tiden til ulike forklaringsmodeller og forklaringstyper.
- Induktiv metode er en forklaringsmodell som trekker generelle slutninger fra en rekke enkelttilfeller,
- mens deduktiv metode går fra det generelle til det spesifikke.
- Abduksjon kombinerer disse to, men innfatter også forståelse. Case-metodikk er her vanlig, hvor et hypotetisk overgripende mønster tolkes.
Disse modellene kan undersøke ulike forklaringstyper, som årsakforklaringer, funksjonelle forklaringer, individers handlinger og formålsforklaringer
Vi fikk videre en gjennomgang av utviklingen fra indisk og kinesisk filosofi frem mot et positivistisk ideal. Det jeg bet meg særlig merke i var Nietzsches klarsynthet når det gjaldt det positivistiske idealet. Han kritiserte det for å stoppe opp med fenomenene. Positivistene går ikke bakom fakta, det finnes bare fakta.
Ellers svisjet vi gjennom begrep som logos, dialektisk metode, ontologi, teleologi, den formale logikk , kritikk av den formale logikk, empirismen, refleksjon, logisk positivisme, verifikasjon, analytiske og syntetiske utsagn, solipsisme, kritisk rasjonalisme, falsifikasjon, positivisme, hermenautikk, fortolkning, fra del til helhet i en spiral, meningsfulle fenomener, fenomenologi, livsverden, reduksjon, etnometodologi, realismen, stratifisert og differensiert verden, kausalkrefter, postmodernismen, essensialismen borte, relativisme, feminisme, mangfold, språk, senmodernitet, narrativ metode, semiotiske studier.
Og navn som; Thales, sofistene, Heraklit (logos), Sokrates, Platon, Aristoteles, Augustin, Thomas av Aquinas, Leonardo da Vinci, Kopernikus, Bacon, Hume, Mill og Locke, wienerkretsen, Popper, Nietzsche, Husserl, Kant.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar