Kontinuitet eller brudd?

To sentrale kunstkritikere var tema på forrige estetikkforelesning. Begge var i oppbruddsstemning, men på ulike måter. Clement Greenberg søkte å forklare de meningsfulle bruddene innenfor avantgarde-kunsten. Rosalind Krauss forsøkte å synliggjøre et utvidet skulpturalt felt som hun mener har oppstått gjennom et brudd med den modernistiske kunsten.

Greenberg (1904-1994) var selv et brudd i sin tid. Han begynte som kunstkritiker i en tid hvor det journalistiske idealet var definert av en subjektiv stil basert på den egne opplevelsen av kunstverket. Greenberg ble derfor en synlig kontrast når han bega seg ut på kunstkritikkmarkedet, med sin saklige stil og sin forkastelse av synet på den sosiale konteksten som viktig for kunsten. Ja, han mente selv at han ikke bedrev med journalistikk, men kunstkritikk, og fremhevde forskjellene mellom disse to praksisene. I ”Den modernistiske kunsten” påpekte han at det meste som til da var blitt skrevet om samtidskunst hørte hjemme i en sensasjondrevet journalistikk heller enn i kunstkritikken.

Det viktige for ham var nok ikke å kritisere journalistikken i seg, men påpeke hvilke konsekvenser en slik sensasjonslysten praksis førte til. Ifølge Greenberg hadde denne lysten på drama ført til et syn på modernismens kunst som et brudd med tidligere kunstpraksis. Dette forholder han seg sterkt uenig i. Han mener at ingenting kan være fjernere fra den autentiske kunsten enn forestillingen om at den har blitt ti ved kontinuitetsbrudd. Den modernistiske kunstens ulike eksperiment innad i feltet føres fremover ved meningsfulle brudd, men disse er del av en dialektisk prosess. Jeg siterer fra min svensk oversatte tekst: Konsten är, bland mycket annat, just kontinuitet. Utan dess förflutna, och utan behovet och tvånget att hålla fast vid det förflutnas kvalitativa måttstockar skulle den modernistiska konsten vara en omöjlighet.”

Greenberg var født og bosatt i New York, og det i seg selv måtte jo være et perfekt siden har levde på en tid når New York begynte å gjøre seg klar til å bli den vestlige verdens nye kunst-sentrum. Mange europeere hadde emigrert til USA i løpet av krigen, og influerte kunsten på ulike måter. Dette ser vi ikke bare innenfor kunsten. Flere europeere var skyld i den ekspresjonistiske lyssettingen innenfor Film-noir sjangeren. Flere amerikanske kunstnere blomstret også til. Jackson Pollock kunne tilegne all sin tid på kunsten, takket være etterkrigs-pengestøtte blant annet i form av GI-bill (Servicemen's Readjustment Act of 1944). Det ble tid for de store eksperimentene på kunstens formale diskurs. New York skolen, konstruktivistisk skulptur, etter-malerisk abstraksjon, avantgardisme: (noveltyart), var begreper som var typiske for perioden.

Greenberg engasjerte seg i saken. Han forkastet avantgardismen, som en far-out-art bevegelse. Andy Warhol og popkunsten var kanskje de fremste foregangsmennene innenfor denne novelty-kunsten. Han beskyldte avantgardismen for å finne opp noe nytt bare for det nyes skyld.

Greenberg mente kunstens formål var å diskutere og kritisere seg selv. Kunst var til for kunstens skyld. Den skulle undersøke seg selv og kritisere seg selv, og dyrke det mediespesifikke. Overflaten, to-dimensjonaliten, var den eneste betingelsen som maleriet ikke delte med noen andre kunstformer, og derfor orienterte det modernistiske maleriet seg mot overflaten mer enn noen annen kunstform.Greenberg trekker frem Monets malerier som modernismens første verk på grunn av sin selvklare åpenhet som viser frem overflaten.

Det mediespesifikke innenfor maleriet ifølge Greenberg:
- unnværlige konvensjoner
- flathet (mest berørt hos Greenberg)
- over-det-hele mønster
- fargefelt

Noen eksempler fra forelesningen:
- Rotko: Mural For End Wall (untitled) 1959. Flate + farge eksperiment. Samme formene.
- Willem de Kooning. Woman V. 1952-52 Aktiverer hele maleriet. Finner ikke det representative rommet.
- Lee Krasner: Noon 1947
- Jackson Pollock m/ Husmaling. Det underbevisste. Døde i bilulykke bare 46 år gammel. Full Fathom Five 1947. (Shakespeares Full Fathom Five)
- David Smith. Konstruktivistisk skulptur.
- Fotoportrett av Arnold Newman: When Greenberg looked everything in the universe exept optical fact fell away.
- Robert Rauschenberg Erased de Konning 1953. Film.

Greenberg søker tydelig å fremheve den store fortellingen om den modernistiske kunsten, som ikke bryr seg om annet enn seg selv. Og han likestiller modernismen med den selvkritiske tendensen som Kant introduserte oss for. Greenberg var ikke glad i de små fortellingene i et bilde; de fortellingene, eller assosiasjoner, som fører oppmerksomheten mot innholdet i bildet før man får øye på bilde som bilde. Det er nettopp assosiasjonene til de representerte formålene i et bilde som han mener trekker oppmerksomheten vår bort fra det vesentlige; bildet i seg selv og dets egenskap som bilde.

Greenberg er blitt kritisert av mange, blant annet for å trekke inn kvalitetsbegrepet i definisjon av hva kunst er. Hvordan kan smak være en del av definisjonen? Han har blitt kritisert fra så mange hold at det har fått ett eget begrep: "Clembashing". En av de som har bygget sine ideer på greenberg, men som kanskje også har bidratt til å gjøre ham uaktuell, er Rosalind Krauss. Hun viser blant annet en langt større åpenhet for at kunstens ulike disipliner kan møtes, og har et annet syn på kunstens utvikling enn Greenberg. Mer om det i neste innlegg.